Les Byggeindustrien digitalt
Denne artikkelen er hentet fra Byggeindustrien nummer 11.
Selskapene NGI og Geovita har nå sammen definert en ny arbeidsflyt for 3D-modellering av grunnforhold og geokonstruksjoner gjennom alle faser av bygge- og infrastrukturprosjekter, fra tidligfase, prosjektering, utførelse og ferdigstillelse.
Avdelingsleder Magnus Rømoen ved avdeling for Miljøgeoteknikk i NGI forklarer til Byggeindustrien at man ved bruk av det det nye modelleringsverktøyet kontinuerlig og smidig kan oppdatere dynamiske 3D-modeller for grunnen i samspill med andre prosjekterende fag. Arbeidsflyten er ny, og har frem til nå blitt benyttet i planleggingsprosessen i et fåtall prosjekter i Norge.
Kommuniserer mangler og risiko
– Betyr dette at teknologien som finnes i dag faktisk kunne hindret mange kostnadssprekker og rettsaker i mange bygg- og anleggsprosjekter?
– Modellen gir muligheten til å kommunisere om grunnforhold og dermed mangler og risiko i prosjektene i en tidlig fase. Det blir illustrativt og gir et godt bilde for hvilke områder man har god oversikt over grunnforholdene, og hvilke områder man vet for lite, sier han.
Rømoen fastslår at modelleringen kan redusere kostnader i prosjektene fordi man på et tidlig stadium kan kommunisere rundt premissene for hva som må gjøres i bakken.
– For en byggherre vil det allerede ved valg av trase være enkelt å vise hvordan ulike valg vil påvirke de geotekniske og ingeniør-
geologiske løsningene, og dermed kostnadene for disse. Dette vil dermed være viktige premisser for valgene man gjør og å kunne dra effekter av det, sier han.
Mens man tidligere har laget de geotekniske modellene relativt sent i prosjektene når man har tilstrekkelig kunnskap og data kommer de dynamiske modellen nå tidligere inn i prosjektene, og blir dermed modeller som utvikler seg sammen med prosjektet. Før man ved bygging overfører de til entreprenørene når de skal i gang med det fysiske arbeidet.
Klarere bilde av sluttsummen
– Ved endringer hos andre fag, vil man raskt kunne synliggjøre konsekvensene for de geotekniske og ingeniørgeologiske modellene. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag for entreprenøren eller byggherren rundt hva som både er teknisk og kostnadsmessig fordelaktig. Endrer man for eksempel konstruksjonen, vil man raskt se hvilken konsekvens dette har for spunt og peler, og dermed vurdere enkelt hva som er den ideelle løsningen, sier han.
– Det blir ikke bare rimeligere å bygge, men og mer forutsigbart?
– Ja, det blir enklere å kommunisere, og man får et klarere bilde av sluttsummen før prosjektet er helt ferdigstilt. Alle ønsker forutsigbarhet rundt det som skal bygges, sier Rømoen.
Det er uansett de fysiske grunnundersøkelsene ute i felten som gir dataene til modellen.
– Blir det store mangler i modellen, blir det svært synlig. Det vil bidra til å hjelpe i kommunikasjonen i prosjektet. Grunnundersøkelser må man ha, og man må betale for dem om de gjennomføres, eller ikke. De som ikke gjennomfører nok grunnundersøkelser betaler en mye høyere pris for prosjektet, fastslår han.
Bane NOR ser muligheter med ny teknologi
Bane NOR opplyser til Byggeindustrien at dette er en metode de ikke har benyttet seg av direkte i sine prosjekter. Kristin Lysebo, leder BIM og Geomatikk i utbyggingsdivisjonen i Bane NOR, fastslår at teknologien har potensial for prosjekter som skal bygges gjennom krevende grunnforhold.
– Vi ser at det kan være et stort potensial for denne type teknologi for å gi prosjektene enda bedre informasjon om grunnforhold i modeller. Enklere registrering av grunnforhold i modell, enklere oppdatering av grunnundersøkelser i modellene underveis i prosjektet og informasjon om påliteligheten til grunnundersøkelsene er viktig for alle våre prosjekter, men spesielt i prosjekter med krevende grunnforhold, skriver hun til Byggindustrien.
– Kan teknologien bidra til å hindre kostnadssmeller ved at skapes større forutsigbarhet for risikobildet i grunnen?
– Jo flere usikkerhetsmomenter som kan avdekkes og eventuelt fjernes tidlig og underveis i prosjekter, jo større blir naturlig nok også presisjonen i kostnadsanslagene. Vi kjenner imidlertid for lite til denne spesifikke teknologien til å kunne si noe konkret om hvordan og i hvilken grad nettopp den vil kunne påvirke kostnadsbildet, skriver hun.
Lysebo opplyser at Bane NOR i dag stiller krav til at alle grunnundersøkelser skal legges inn i modeller, og holdes oppdatert underveis i prosjektet.
– Dette er viktig i alle planfaser, fastslår hun.