Illustrasjonsfoto.

Prognosesenteret om kapasitetsutnyttelse i anlegg: - Det ligger an til kraftig nedgang for mindre prosjekter

Samferdselsminister Knut Arild Hareide møtte sterk motbør fra deler av bransjen da han i et skriftlig svar til Stortinget hevdet at anleggsbransjen forventer full kapasitetsutnyttelse de neste 18 månedene. – Sannheten er at anleggsmarkedet er todelt, sier seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret.

Sverre Myrli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen. Foto: Stortinget.

I slutten av mai stilte Sverre Myrli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen, skriftlig spørsmål til samferdselsminister Knut Arild Hareide, der han spurte om regjeringen synes det er en god ide å igangsette prosjektet E16 Turtnes-Øye i Vang kommune i Valdres som en del av arbeidet med å få aktiviteten i samfunnet i gang igjen.

I svaret fra statsråden kommer det frem at E16-prosjektet ikke er prioritert i Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029. Hareide svarer også at aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen har vært på et høyt nivå de siste årene, og at det var tegn på press i markedet før virusutbruddet inntraff.

– Aktørene i anleggsbransjen venter fremdeles full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene, fastslår samferdselsministeren i sitt svar til Stortinget.

Reagerte på svaret

Knut Arild Hareides vurderinger rundt kapasitetsutnyttelse i anleggsbransjen, fikk Sverre Myrli til å reagere. Arbeiderpartipolitikeren mener svaret fra statsråden ikke stemmer overens med det bildet bransjen tegner av ventet kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene.

I forrige uke sendte Sverre Myrli derfor et nytt skriftlig spørsmål til statsråden der han ba om svar på hvilke aktører regjeringen har i tankene når de hevder at aktørene i anleggsbransjen fremdeles venter full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene.Myrli ber ogsåstatsråden legge fram dokumentasjon på at aktørene i bransjen mener dette.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I svaret, som kom denne uken, skriver Knut Arild Hareide at hovedbildet er at anleggsnæringen og sektoren samlet sett klarer seg ganske godt så langt.

– De fleste prosjektene gjennomføres som normalt og det lyses ut nye oppdrag i markedet, skriver statsråden.

Svarer ikke på spørsmålet

Knut Arild Hareide svarer ikke på spørsmålet om hvilke aktører regjeringen har i tankene når de hevder at aktørene i anleggsbransjen fremdeles venter full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene. Han skriver derimot at regjeringens kunnskapsgrunnlag bygger på møter med en rekke bedrifter fra bygg- og anleggsbransjen, samt tett dialog med partene i arbeidslivet. Samferdselsministeren trekker også frem rapporten «Kartlegging av hvordan Covid-19 påvirker markedene for bygg og anlegg» som Oslo Economics og Atkins Norge har utarbeidet på bestilling fra Finansdepartementet. Statsråden skriver at denne rapporten er basert på intervjuer og anslag fra Prognosesenteret for hvordan omfanget av oppdrag i de ulike bransjene vil utvikle seg.

Her kan du lese hele svaret fra samferdselsministeren.

Todelt marked

Seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret. Foto: Svanhild Blakstad

Seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret har registrert uenighetene om hvorvidt anleggsbransjen forventer full kapasitetsutnyttelse de neste 18 månedene, eller ikke. Senneset mener uenigheten oppstår fordi anleggsmarkedet er todelt.

Han opplyser til Byggeindustrien at prosjekter over 250 millioner kroner, som totalt utgjør 65 prosent av anleggsinvesteringsmarkedet, går veldig bra. For de siste 45 prosentene, som blir prosjekter mer tilpasset små og mellomstore maskinentreprenører, er markedsutsiktene, ifølge Senneset, betydelig mørkere.

Denne beskrivelsen av anleggsmarkedet stemmer overens med det bildet som ble tegnet da Byggeindustrien spurte noen sentrale anleggsentreprenører om de forventer full kapasitetsutnyttelse de neste 18 månedene.

– På den ene siden har man de store prosjektene som går veldig bra, og i verdi dominerer disse prosjektene over småprosjektene. Men når MEF og deres entreprenører protesterer på beskrivelsen av at det er nok å gjøre i anleggsmarkedet, så har de også rett. Basert på prosjektinformasjonen som vi har inne nå, går det kraftig nedover med mindre prosjekter tilpasset små og mellomstore maskinentreprenører, og det er til neste år det virkelig begynner å gå dårlig, fastslår Senneset.

– Kan gå dårligere

Senneset påpeker at mye av prosjektinformasjonen Prognosesenteret sitter på, stammer fra før koronatiden.

– Informasjonen vi har er ikke nødvendigvis oppdatert med utsettelser som har kommet etter at landet ble stengt ned 12. mars. Det kan derfor gå dårligere enn det prosjektinformasjonen vår faktisk viser, fastslår Senneset.

Utenlandsk konkurranse kan påvirke kapasitetsutnyttelsen

– Hvis vi kun tar med de store prosjektene. Blir det da riktig å si at anleggsbransjen kan forvente full kapasitetsutnyttelse de neste 18 månedene.

– Ja, det kan være riktig, men vi må ta i betraktning at det er mye utenlandsk interesse for det norske anleggsmarkedet. Det kan godt skje at noen av de store norske entreprenørene ikke får full kapasitetsutnyttelse fordi utenlandske selskaper vinner store kontrakter. Hvis aktivitetsnivået til de store norske entreprenørene går ned, så er det ikke fordi det er for lite å gjøre i markedet, men fordi kontraktene stadig blir større og mer attraktive for utenlandske aktører. Hålogalandsveien til ti milliarder kroner er et godt eksempel, sier Senneset.

Unyansert

Sverre Myrli registrerer Prognosesenterets karakteristikk av anleggsmarkedet, og konstaterer at regjeringen har vært unyansert og selektive i formidlingene av de faktiske forhold rundt markedsutsiktene for den norske anleggsbransjen.

– Denne nyansen kommer ikke fram i det regjeringen har kommunisert til Stortinget. Regjeringen argumenterer med at de ikke vil bruke mer penger på vei og jernbane fordi det ikke er kapasitet i anleggsbransjen. Sannheten er altså ikke slik, og det er jo nettopp de mindre entreprenørene og deres underleverandører som burde fått tilført flere oppdrag. Om ikke regjeringen har feilinformert Stortinget, har de i alle fall vært veldig selektive i formidlingen av de faktiske forhold, kommenterer Sverre Myrli til Byggeindustrien.