Thor Olaf Askjer, administrerende direktør Norsk Eiendom.

Hjemmekontor eller gjemmekontor?

Vi som til daglig arbeider på kontor, har gjort unntaket til regel de siste 12 ukene. Vi har arbeidet hjemmefra hver dag. Unntaksvis har vi vært på kontoret. Før var det tvert om.

Vi har lært oss at det går overraskende bra. Vi er blitt resere på Teams og andre digitale plattformer. Noen har produsert til dels mer. Andre har opplevd at kjøkkenbordet er blitt vel fullt av PCer, telefoner, barnemat og lekseplaner. Men verden har så langt ikke gått helt av hengslene.

Jeg har noen tanker om hvordan pandemien vil påvirke økonomien på kort og litt lengre sikt. Jeg er litt pessimist, men tenkte ikke å si noe om det nå. Jeg vil i stedet fundere litt om hva det gjør med oss som enkeltmennesker og grupper hvis unntaket fortsatt blir til hovedregel – nemlig at hjemmekontor blir førstevalget for mange.

Som det også ble drøftet i podkasten Byggeplassen, er det åpenbart mange fordeler med hjemmekontor. Transportbehovet reduseres dramatisk og utslippene faller ditto. Vi bruker mindre tid på å forflytte oss. Klesbudsjettet til kontorantrekk går ned. Vi er mer til stede for barna våre. Vi kan arbeide når på døgnet vi vil. Listen over fordeler kan sikkert gjøres betydelig lengre.

Når Telenorsjefen tilbyr sine ansatte at de også i fortsettelsen kan velge hjemmekontor, tror jeg han svikter både med hensyn på bedriftsledelse og personalomsorg. Teams har lært oss at møtene blir mer effektive – i alle fall når det gjelder tidsbruk. Men hvor ofte har du de siste ukene fått en fiffig ide etter å ha pludret litt i forkant eller etterkant av et Teamsmøte. Hvor mange ganger har du under koronaen «løpt inn til» kollegaen din for å teste ut en tanke?

Mange gode ideer oppstår i uformelle møter ved kaffemaskinene, i kantinen eller i heisen. Alt dette blir borte når vi burer oss inne ved kjøkkenbordet omgitt av en skjerm eller to.

Et annet aspekt – som det kanskje ikke er like lett å snakke om – men som likevel er svært viktig, er hva alenehet gjør med oss. I Oslo bor 4 av 10 alene. Det gjør noe med oss om vi tusler rundt i tøflene dag ut og dag inn uten å møte et eneste menneske.

Det å stelle seg, komme ut, se og bli sett er livsviktige for oss. Vi utvikler vårt språk, våre sosiale relasjoner, vår teknologiske kompetanse, våre symboler og vår kognitive evne gjennom å observere andre og vise oss selv frem.

Hvordan måle prestasjoner, fremgang eller tilbakegang når vi sitter gjemt bak skjermen på vårt eget kjøkkenbord. Hvordan fange opp nonverbal kommunikasjon når all kontakt skjer via supereffektive Teamsmøter? Gleder og sorger, kriser og høydepunkter, seire og nederlag er uunngåelige bestanddeler i våre liv. Noe er privat og skal forbli i lukkede rom. Men all forskning og erfaring de siste 50 år tilsier at arbeidsliv og privatliv hører svært mye sammen fordi vi er hele mennesker. Det vonde som skjer hjemme, preger oss når vi er på jobb. Seirene vi høster på jobben, gleder oss også når vi kommer hjem.

Hjemmekontor kan for noen bli til gjemmekontor. Vi gjemmer bort at vi ikke har det så bra. Vi gjemmer bort at prestasjonene uteblir. Vi glemmer at vi skulle ha omsorg for noen som skulle trenge vår positive oppmerksomhet.

Utstrakt og økende bruk av hjemmekontor har selvsagt også implikasjoner på det totale kontorbehovet. Lavere økonomisk vekst sett sammen med flere hjemmekontorbrukere, vil lett føre til fall i etterspørselen. Det er god grunn til å tro at dette blir en trend. Derfor blir det enda viktigere enn før at eiendomsbransjen tilbyr mer enn fire vegger, gulv og tak. Ved å interessere seg for leietagernes verdiskaping og for den totale opplevelsen av et attraktivt arbeidsmiljø, vil vi bidra til enkeltmenneskers og bedrifters fremgang. Det vil dessuten bli god forretning for bransjen.

Avslutningsvis siterer jeg fra Norsk Eiendoms signaturhistorie. Den blir ikke mindre aktuell i fremtiden.

Se for deg en arbeidsplass, et hjem eller et nabolag. Det er mennesker som skaper livet der, men eiendomsselskapene bygger rammene. Vi kan ikke bare sette opp byggene uten å tenke på helheten. For å lykkes må vi skape gode samfunn der folk jobber, lever og bo. For det er vi som former stedene som former våre liv​.