Mikkel Dahl Strømstad (t.v.), Siv Tallang-Vold og Stig Rømo diskuterer hvordan de har brukt Betonmasts nye miljøstrategi på Holmlia Senter-prosjektet.

Betonmast lover grønn tråd i alle prosjekter

Betonmast lanserer nå en miljøstrategi som blant annet har som mål å kutte klimagassutslippene fra sin byggeaktivitet på byggeplass med 65 prosent innen 2030.

Betonmasts nye miljøsjef, Siv Tallang-Vold, har ledet arbeidet med den nye strategien som nå implementeres i alle prosjekt.

Det er Betonmasts nye miljøsjef Siv Tallang-Vold som har utarbeidet den nye strategien. Siden hun kom fra AF Gruppen for et år siden har hun jobbet med å utforme miljøsatsingen, og entreprenøren startet å implementere planene ved årsskiftet.

– Vi jobber etter modellen «Grønn tråd». Vi har troen på at å tenke miljøvennlig også vil gi god fremdrift, HMS, kvalitet og økonomi. Det innebærer at Betonmast skal tenke miljøvennlig og benytte sin miljøkompetanse fra tidlig prosjektutvikling, gjennom alle prosjektets faser, frem til idriftsetting og overlevert bygg, sier hun til Byggeindustrien.

Betonmast er sertifisert gjennom miljøsertifiseringen ISO 14001, og Tallang-Vold sier at det betyr at selskapet lenge har hatt en ambisiøs miljøstrategi. Men nå tar de den enda lenger.

– Vi har lagt høye målsetninger som vi skal følge opp og bevise at vi følger i prosjektene. Der har vi satt oss en veldig god målsetning om at vi skal redusere klimagassutslippene fra byggeplassene våre med 65 prosent av dagens nivå innen 2030, understreker hun.

Konkrete tiltak

Noen av tiltakene som vil komme er fossilfrie byggeplasser, utslippsfrie eller fossilfrie anleggsmaskiner og byggtørk. Resultatet av dette skal måles i CO2-ekvivalenter, slik at vi kan følge det opp jevnlig.

Betonmast vil også etterspørre miljødeklarasjoner (EPD) fra alle som vil levere byggematerialer, slik at man kan velge produkter som gir lavt klimagassutslipp.

I tillegg ser Betonmast at en reduksjon av byggavfallet også kan gi både solide gevinster for miljø og økonomi.

– Det mest miljøvennlige avfallet er det avfallet som ikke produseres. Vi skal jobbe med å redusere avfallet på byggeplassen gjennom bevisste innkjøp, god prosjektering og planlegging, og bruk av digitale verktøy, forteller Tallang-Vold.

En viktig satsing blir også å velge produkter som kan gjenbrukes senere. – For at materialer skal kunne ombrukes eller resirkuleres i fremtiden kan de ikke inneholde farlige stoffer som er skadelige for miljø og helse. Betonmast skal derfor ikke benytte materialer som inneholder kjemikalier som står oppført på prioritetslista og kandidatlisten, sier hun

Kravene er ikke bare overordnede, men flyttes også ned i hvert enkelt prosjekt.

- Vi skal også aktivt bruke vår miljøkompetanse i prosjektene og fremme gode tiltak som gir miljøgevinst. Her har vi satt mål i prosjektene om å minimum fremme 20 tiltak med miljøgevinst, hvorav minst fire av dem skal gi gevinst til lokal økologi, sier miljøsjefen.

Holmlia senter

Selv om strategien er fersk, så har man allerede begynt å implementere den på eksisterende prosjekt. Ett av dem er Holmlia senter, hvor Betonmast bygger et helt nytt bydelssenter på Holmlia for OBOS. Det nye bygget skal bestå av tre etasjer parkering, to etasjer butikker og tre etasjer med kontor. I tillegg skal det kobles sammen med det eksisterende senteret.

Miljøansvarlig og BREEAM AP Mikkel Dahl Strømstad forteller at de allerede har tatt i bruk flere av grepene i den nye strategien.

– Vi hadde noen trær der hvor massene skulle tas ut av tomten, langs Holmliaveien. De ventet vi med å ta til etter hekkesesongen dersom det var noen fugler som skulle bruke de, forklarer han.

I tillegg skal de bruke en litt utradisjonell energikilde til byggtørk. – Vi skal bruke fjernvarme til byggtørk, og da må vi forberede for det. Det må inn og på plass i løpet av sommerhalvåret. Varme vi trenger i januar, må vi få på plass i august/september. Så skal vi da ha utstyr rundt i bygget med filter som renser lufta, samtidig som den varmer opp lufta, for å redusere støvmengden i byggetiden, forklarer Betonmasts prosjektleder for Holmlia Senter, Stig Rømo.

Han forteller at det er første gang han er borti denne måten å varme opp bygget. Rømo understreker at det ikke er uvanlig, men at det må legges til rette for det. På samme måte har de valgt fasadeelementer i prosjektet for å raskt kunne lukke bygget med skallet som holder på varmen.

– Det handler om at man må begynne å tenke miljø veldig tidlig, og her har vi fått vært med i samspillsfase med utbygger. Det gjør at vi kan bruke kompetansen vår til å komme med forslag, og sammen med utbygger skape de gode løsningene, avslutter Betonmasts nye miljøsjef Siv Tallang-Vold.