Illustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand

Innlegg: Når Finansdepartementet feilinformerer regjeringen

Det kan sies mye om finansdepartementet, mest positivt. Departementet kjennetegnes av saklighet, faglighet, og for å ville passe på pengene våre. Derfor var det svært overraskende når samme departement la til grunn for siste tiltakspakke en undersøkelse der Oslo Economics og Atkins Norge har intervjuet 19 respondenter.

Innlegg av:

Marianne Bergmann Røren (administrerende direktør i Mesta), Albert Kristian Hæhre (konsernsjef i Hæhre & Isachsen Gruppen), Svend Ingvar Hoel Larsen (daglig leder Larssen Maskin & Transport as), Harald Kvame (leder av H. Kvame AS)

Ingen av intervjuobjektene representerer de bedriftene regjeringen ellers sier landet er avhengig av; små og mellomstore bedrifter.

Vi representerer bredden av norsk anleggsbransje. Noen av oss er større aktører, andre av oss er mellomstore bedrifter, og atter andre av oss underentreprenører med enkeltmannsforetak. Til felles har vi at vi er norsk anleggsbransje og medlemmer av MEF. Vi har også til felles at ingen av oss ble spurt av Oslo Economics og Atkins Norge da de undersøkte hvordan det står til i anleggsbransjen etter korona.

Koronapandemien har snudd verden på hodet. Nær sagt ingenting er som før, heller ikke hos oss i anleggsbransjen. Vi snakker her om en bransje som sysselsetter om lag 81.000 personer (ifølge Statistisk sentralbyrå).

Det enorme vedlikeholdsetterslepet på norske veier har vært et sentralt tema i flere tiår. Selv om det har blitt gjort mer de senere årene, snakker vi fortsatt om et etterslep på anslagsvis flere hundre milliarder kroner.

Listen over planlagte vedlikeholdstiltak innenfor norsk samferdselssektor er lang, og langt større enn summen av penger som bevilges til denne typen tiltak hvert år. Vi snakker om tunnelsikring, rassikring, rekkverk, broer, asfaltarbeid, vedlikehold av rasteplasser, bane, vann og avløp. Det å sette nødvendig vedlikehold på vent, kan også i ytterste konsekvens føre til flere dødsfall som følge av reduserte trafikksikringstiltak.

Det er bra at regjeringen i krisetider gjennomfører strakstiltak for å bistå de som står helt eller delvis uten inntekt. Samtidig må vi tørre å se situasjonen i et enda større perspektiv. De samfunnsøkonomiske konsekvensene kan bli katastrofale dersom det i krisetider ikke også stimuleres til økt produksjon og løpende arbeid, der hvor dette er mulig.

Det vi trenger er tildeling av konkrete prosjekter. Gravemaskinene står klare og folkene som skal bruke dem klør i fingrene etter å sette i gang. Prosjekter som etter planen først skal påbegynnes i eksempelvis 2021 eller 2022, kan iverksettes nå. Vi ber ikke om støtte. Vi ber om å få starte på allerede planlagte prosjekter.

Anleggsbransjen, som ellers benyttes som eksempler på lønnsomme distriktsarbeidsplasser eid av lokale nordmenn som skatter til Norge, utelates i undersøkelsen regjeringen har basert sin siste tiltakspakke på. Når analysen av situasjonen er feil, blir resultatet feil. Vi forventer at Stortinget ved behandlingen av tiltakspakken retter dette opp.

Innlegget sto først på trykk i Finansavisen