Kan nye kontorrutiner endre samfunnsutviklingen?

De vakte oppsikt da Telenor-sjef Sigve Brekke i forrige uke ga beskjed til alle sine 20.000 ansatte om at de framover kan jobbe hvor de vil og ikke trenger å møte fysisk på arbeidsplassen. Er dette noe vi kan vente flere norske virksomheter vil jobbe seg inn mot i tiden fremover?

Den teknologiske utviklingen har medført at en rekke oppgaver som man tidligere måtte være fysisk tilknyttet nettverket på kontoret for å utføre, like enkelt eller i hvert fall nesten like lett, kan uføres fra hjemmekontoret, på hytta eller i båten for dens saks skyld. Dette har allerede gjort noe med måten vi arbeider på og hvordan en normal arbeidsuke for mange ser ut. Dette har blitt forsterket under koronakrisen, der veldig mange er pålagt å jobbe hjemmefra, noe mange også fortsatt gjør. For mange har nok dette blitt en øyeåpner i hvordan ting faktisk fungerer også i en slik situasjon som dette. De aller fleste melder om at det har gått overrakende bra å jobbe fra hjemmekontor, selv om det for enkelte vil være noe tilpasningsproblemer.

Telenorledelsens beslutning kom nok ikke alene med bakgrunn i koronakrisen, dette er noe de har vurdert over lengre tid. Krisen gjorde likevel noe med å kunne teste ut konsekvensene av en slik vurdering. Nå fikk man testet ut i praksis hvordan det ble om man over natta måtte legge om driften fullstendig. Telenor mener altså at erfaringene viser overraskende gode resultater, slik at de nå tilbyr dette alternativet til de ansatte. Selv om Telenor på mange måter er en spesiell virksomhet som ligger langt fremme teknologisk, og er et lokomotiv å regne i så måte, er de ikke eksepsjonelle i måten de jobber på. Det finnes mange andre virksomheter som kan sammenligne seg med måten denne giganten jobber på, ikke minst flere aktører i Norge. De teknologiske mulighetene ligger dermed til rette for mange å gå for en slik løsning. Vi tror derfor andre også vil følge etter, så gjenstår det selvsagt å se hvor mange som faktisk ser dette som en reell mulighet, og som ønsker å gjennomføre dette i sin virksomhet. Teknologigiganter som Google, Microsoft, Facebook og så videre har testet ut grensene for hva man kan levere gjennom bruken av ulike former for hjemmekontor, eller at man utfører oppgavene fra andre steder enn på sin faste kontorplass i de store byene. Mange ser opp til disse og vil følge i deres fotspor – også i Norge.

Om man setter som premiss at dette er noe mange flere vil gjennomføre fremover, er det store spørsmålet da hvordan dette kan være med på å bidra til å endre våre samfunn. Om dette er noe mange virksomheter vil prøve ut i årene fremover kan det faktisk medføre relativt store edrninger i vår måte å bo og leve på. Om mange skal sitte og jobbe andre steder enn på kontoret vil dette gjøre noe med behovet for transport inn og ut av byene, det vi endre oppfatningen av hvor mange kontorplasser og dermed store næringsbygg som faktisk er nødvending, og det kan også gjøre noe med selve bosettingsmønsteret. Dermed vil en slik utvikling kunne medføre en større endring av hele måten vi bor og lever. For om du ikke har behov for å reise til sentrum for å jobbe, vil mange heller velge å bosette seg andre steder og man vil selvsagt endre behovet for den daglige jobbtransporten. Om man er med på et slikt tankeeksperiment kan det i ytterste konsekvens medføre en justering av hele urbaniseringstankegangen. Nå er det selvsagt også andre faktorer enn jobbjobbmulighetene i storbyene som lokker folk til å flytte fra bygdene inn mot byene, men det vil opplagt kunne medføre endringer vi tidligere ikke har sett for oss.

Vi tror likevel fortsatt de aller fleste vil legge opp til at de ansatte i stor grad skal bruke mesteparten av tiden sin på kontorene rundt om i byene og tettstedene. Det gjør noe med dynamikken å ha folk til stede i felles arealer, i hvert fall i mesteparten av uken. Folk må møtes også fysisk. Det vil dermed være behov for all infrastrukturen som skal til å kunne beholde et slikt jobb- og bomønster. Men at vi på noe sikt kan se en dreining mot andre måter å arbeide og bo på, kan godt være. Det teknologiske mulighetene finnes og vil stadig bli bedre, både sett utfra både et effektiviseringsbehov og ikke minst opp mot miljøkravene og hvordan dette skal påvirke våre daglige jobbsituasjoner. Dette er også noe byggenæringen må ta inn over seg, og man må se på mulighetene og ta en lederrolle i dette utviklingsbildet.

Men dette vil selvsagt ikke passe for alle. Noen hverken kan eller vil jobbe hjemmefra.