Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Rapport: Bruken av fornybar energi i Norge har bare økt med fire prosentpoeng på ti år

51 prosent av energiforbruket i Norge dekkes av fornybare energikilder. Siden 2010 har andelen økt med fire prosentpoeng, ifølge Fornybarometeret.

Til tross for at Norge har store fornybare kraftressurser, bruker vi fortsatt mye fossil energi fra olje og gass i transport og industri, viser barometeret fra Energi Norge som legges fram tirsdag formiddag på et arrangement med blant annet olje- og energiminister Tina Bru (H).

Norge har et mål om å kutte 50 prosent av klimagassutslippene innen 2030. For å nå målet, er elektrifiseringstiltak blant de viktigste virkemidlene, ifølge Klimakur 2030.

Ifølge rapporten har transportnæringen en fornybarandel på 14 prosent. I næringen brukes det altså 86 prosent fossil energi, særlig innen tungtransport, sjøfart og luftfart.

Frykter oppbremsing

Industribedrifter har en fornybarandel på 63 prosent, mens husholdningene ligger på topp med 72 prosent energibruk fra fornybare kilder, inkludert en kraftig vekst i elektriske privatbiler.

På grunn av koronasituasjonen frykter Energi Norge for investeringer i næringen.

– Med den nedgangen vi ser i norsk økonomi nå, er det fare for at elektrifiseringen bremser opp. Derfor må vi satse mer på utslippsfrie løsninger som vil føre til utslippskutt og mer fart i økonomien, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Tapte inntekter til staten

Fornybarnæringen er også en stor inntektskilde for det offentlige. Men på grunn av at koronakrisen har ført til nedstengning av næringsvirksomheter i Europa, lavere etterspørsel etter kraft og lave strømpriser, mener Energi Norge at stat og kommune må regne med at over en tredel av inntektene fra fornybarnæringen vil forsvinne i år.

Ifølge beregninger fra Vista Analyse utgjør dette 24 milliarder kroner i 2020 og over 14 milliarder kroner i 2021.

– Omregnet i velferdsytelser tilsvarer inntektstapet 214.000 elevplasser i grunnskolen eller 27 000 sykehjemsplasser. Dette er alvorlig for mange kommuner, ved siden av tapte skatteinntekter fra øvrig næringsliv og økte kostnader, sier Kroepelien.