- Antall varslinger gjenspeiler ikke omfanget av brudd

 «Bøllene og bandittene har fått plass i norsk byggebransje – vi trenger flere varslere», skrev nylig administrerende direktør i Statsbygg, Harald V. Nikolaisen i et innlegg på bygg.no.

Statsbygg, som har over 100 byggeprosjekter på gang over hele landet, mottok seks varsler om mulige ulovligheter i 2019. Nikolaisen mener tallet er altfor lavt og ikke gjenspeiler virkeligheten.

Antallet står i grell kontrast til størrelsen på vår virksomhet og de forholdene vi vet hersker i bransjen, skriver han i innlegget som har blitt mye lest og delt på nett.

Nikolaisen mener varsler om ulovligheter i bygg- og anleggsbransjen ikke har blitt godt nok verdsatt, og at uønskede hendelser har blitt skjøvet under teppet.

– En sunn utvikling i byggebransjen er avhengig av varslere og en sunn varslingskultur. Bransjer og virksomheter som mottar mange varsler bør takke for det, skriver han.

Økt kontrollvirksomhet
Byggeindustrien har kontaktet flere av Norges største byggherregiganter, som også er overbevist om at antall varsler på deres byggeplasser ikke gjenspeiler omfanget av kritikkverdige og ulovlige forhold.

Avdelingsdirektør for byggherreseksjonen Bettina Sandvin i Statens vegvesen skriver i en e-post at de mottok cirka åtte tips i 2019 fra eksterne varslere, og at de også mottar noen tips internt.

– Antall varslinger gjenspeiler ikke omfanget av brudd, og Statens vegvesen har derfor økt kontroll-aktiviteten på våre prosjekter. Gjennom dette arbeidet ser vi at det både er norske og utenlandske virksomheter som bryter regelverket, sier hun og legger til:

– Vi opplever dessverre at det er en ukultur i bransjen som har fått utvikle seg over tid, og vi mener det er viktig at folk varsler. Statens vegvesen følger opp alle tips vi får fra varslere. Det blir gjort grundige vurderinger rundt varselet og iverksatt kontroller for å få avkrefte eller bekrefte fakta. Ved flere anledninger har varslinger medført kontroller på en og samme virksomhet på ulike kontrakter i flere deler av landet parallelt.

Må være enkelt å varsle
Hvordan kan man legge til rette for en bedre varslingskultur i bygg- og anleggsbransjen?

– Vi tror det særlig er to forhold som påvirker varslingskulturen. Det ene er at det må være enkelt å varsle. Det andre er at varslerne opplever at det hjelper, altså at vi som byggherre faktisk rydder opp. Vi har derfor valgt å være åpne i de tilfellene hvor vi avviser virksomheter som opptrer i strid med lover og forskrifter, sier hun.

Sandvin påpeker at de i tillegg gjennomfører løpende stikkprøvekontroller uavhengig av om de mottar tips. Her er noen eksempler på brudd de avdekker:

* Grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
* Manglende overtidsbetaling.
* Gjeldene tariffavtale følges ikke.
* Manglende betaling for reise, kost og losji.
* Svart arbeid.
* Trygdesvindel.

– I tillegg avdekker vi forsøk på bedrageri knyttet til fakturering av arbeid som ikke er gjort, samt overfakturering, sier Sandvin.

131 meldinger siden mai i fjor
Administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier skriver i en e-post at de så langt i 2020 har mottatt 50 seriøsitetsmeldinger. I alt har de mottatt 131 seriøsitetsmeldinger siden de startet å registrere dem i mai 2019.

– Dette er ikke nødvendigvis brudd, men forhold vi sjekker opp og undersøker nærmere, sier hun.

Aanesland sier Nye Veier har økt innsatsen på området de siste årene, og derfor også gjør flere funn.

– Vi tolker ikke dette slik at bransjen beveger seg i feil retning. Tvert imot opplever vi at flere ønsker en ryddig bransje og er positive til at vi retter søkelyset på dette viktige området, sier hun.

Tror dere antallet gjenspeiler virkeligheten, eller tror dere det foregår mer kritikkverdig aktivitet på byggeplassene enn det som blir varslet om?

– Erfaringen vår er at det er avvik utover det som varsles. Det betyr at vårt svar på spørsmålet blir «ja», sier hun.

Må behandles korrekt
Aanesland sier de ønsker at kritikkverdige forhold skal opp til overflaten.

– Det skal være rom for å varsle, så vi håper flere varsler, sier hun.

Hvordan kan man oppmuntre flere til å varsle?

– Det handler om å behandle saken korrekt og med det alvoret den fortjener. Deretter er det viktig å følge opp og sette i verk korrektive tiltak.

Hva slags rutiner har dere for å følge varslene som dere mottar?

–Vi har rutiner for dette beskrevet i vårt styringssystem. Oppfølging varierer avhengig av alvorlighetsgrad og type funn. Noe tas i samhandling mellom prosjekt og totalentreprenør, mens noe følges opp fra basisorganisasjon, sier Aanesland.

Hun legger til Nye Veier samarbeider med Skatteetaten og LO om varslingsaker, og at de har innført HMSReg som verktøy. I tillegg har de meldt seg inn i FairPlay Agder, Stavanger, Oslo og omegn, og Trøndelag.

Underrapportering
Byggeindustrien har også sendt en e-post til administrerende direktør Gorm Frimannslund i Bane NOR med spørsmål om varsler på deres anleggsplasser.

Leder for ekstern kommunikasjon Nina Aasmundsen svarer de mottok 30 varsler i 2019, som ble kategorisert som kritikkverdige forhold. I antallet ligger også forhold som gjelder byggeplasser.

– Vi jobber etter en hypotese om at det er underrapportering på kritikkverdige forhold på byggeplasser. Bevisstgjørende aktiviteter som obligatorisk dilemmatrening har derfor en sentral rolle i vår hverdag. Det har også regulerende tiltak, som strenge krav i kontrakter, og kontrollerende tiltak som revisjon og kontroller på byggeplasser, sier hun.

Nikolaisen skriver at «byggebransjen har hatt en ukultur der varsler om ulovligheter ikke er blitt verdsatt, og uønskede hendelser har blitt skjøvet under teppet. En sunn utvikling i byggebransjen er avhengig av varslere og en sunn varslingskultur.»

Hva tenker dere rundt det utsagnet? Er det behov for at flere varslere?

–Vi har tro på en forebyggende strategi med tydelige krav til leverandøren i anskaffelsesprosessen og opplæring av leverandøren og deres ansatte i prosjektene. Det er også et krav at leverandørene skal gi sine underentreprenører og ansatte informasjon om varslingstjenesten, sier Aasmundsen.

–Samtidig har vi tilrettelagt for varsling ved å ha varslingsmateriale på flere språk. Det er viktig med en sunn varslingskultur, legger hun til.

Hva slags rutiner har dere for å følge opp varslene som dere mottar?

– Vi har et eksternt varslingsmottak. Via varslingsportalen kan også mottaket kommunisere med anonyme varsler. Det å legge til rette for anonymitet mener vi har vært et viktig steg fordi varslere kan være redde for represalier. Det må kjennes trygt å varsle uten å avsløre egen identitet, sier hun.

Aasmundsen forteller at de har en egen konsernprosedyre for varsling, og at et uavhengig varslingssekretariat behandler varslene.

– Sekretariatet ledes av Compliance Officer, som har direkte linje til styret. Det er viktig siden det tydeliggjør ønsket om åpenhet og at driften ikke skal kunne påvirke en uavhengig vurdering av et varsel, sier hun.

Fare for at ikke alt blir oppdaget
Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) i Oslo kommune, som er en av Norges største offentlige byggherrer, sier også de opplever store utfordringer knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Risikoen i de store prosjektene skal imidlertid ha blitt mindre.

– Risikoen er ikke lenger størst på de store offentlige bygg- og anleggsprosjektene. I Osloområdet er den flyttet mer til det private for rehabilitering, ombygg og tilbygg, mener han.

Wilhelmsen forteller at de ikke har oversikt over eventuelle tips som har kommet inn til hver enkelt virksomhet, og at de ikke har mottatt noen varsler gjennom den sentrale tipskanalen som ble opprettet i fjor sommer.

– Samlet investerer Oslo kommune for 10 til 15 milliarder kroner årlig i bygg og anlegg. Med så stor aktivitet er det alltid en fare for at ikke alt blir oppdaget ved kontroller, eller at ansatte ikke varsler kritikkverdige forhold. Dette er noe vi har stort fokus på, sier han og legger til:

– Samtidig er jeg glad for at myndighetenes risikoanalyser viser at den største risikoen nå ikke er i offentlige bygge- og anleggsprosjekter. Dette kan være medvirkende årsak til at vi for tiden mottar få varsler, og det avdekkes få kritikkverdige forhold på kommunens bygge- og anleggsplasser.

Wilhelmsen sier kommunen jobber sammen med byggenæringen og arbeidstakerorganisasjonene om å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

– Sammen med registrering av alle ansatte på våre byggeplasser i HMSREG, er Oslomodellen et svært viktige bidrag i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sier han.