Lav norsk kroneverdi kan bidra til dyrere varer i butikkene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Dystert krisebudsjett: Ekspertenes tips for privatøkonomien

Regjeringens anslag for norsk økonomi er dystre og usikre. Dermed blir også ekspertenes råd tvetydige: Dette er både tiden for å bruke penger og spare penger.

– De som ikke er berørt av denne krisen økonomisk, må begynne å bruke penger igjen for å redde arbeidsplasser, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank til NTB.

Men dette er ikke hennes eneste beskjed:

– Nå er det også ekstra viktig å bygge en buffer og få oversikt over økonomien, sånn at man er på trygg grunn og vet at man kan takle uforutsette endringer, sier hun.

Tirsdag la regjeringen fram et revidert nasjonalbudsjett med hundrevis av krisemilliarder for å stimulere norsk økonomi. Likevel er spådommene dystre, og det ventes en dyp og langvarig krise.

– Folk er jo i veldig forskjellige situasjoner. Noen er permittert og kan miste jobben. De vil nok være forsiktige. Så har man dem som har jobb, inntekt og rom i økonomien. De kan gjerne bruke penger så lenge de klarer å betale faste utgifter og gjerne ha en buffer, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea til NTB.

Usikkert

I det reviderte budsjettet gjør regjeringen få endringer i skatter og avgifter som virker direkte inn på lommeboken. I stedet går de største tiltakene først og fremst på å begrense krisesituasjonen.

– Det positive er at det blir satt inn mange støt for å hjelpe bedrifter og få permitterte raskt tilbake i jobb. Samtidig spås det et begrenset lønnsoppgjør, og folk vil nok oppleve at varer og tjenester blir dyrere på grunn av den svake kronen, sier Tvetenstrand.

Tidligere i måneden satte Norges Bank ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent.

– De som har høye boliglån og har beholdt jobben, vil kunne få romsligere økonomi på tross av et labert lønnsoppgjør, men det er jo langt ifra alle, sier Tvetenstrand.

Hun understreker at usikkerheten er stor framover.

– For eksempel hvordan den norske kronen oppfører seg. Hvis den forblir svak, vil varer og tjenester bli mye dyrere enn ellers, nettopp fordi så mye importeres, sier forbrukerøkonomen.

Lavere lønnsvekst

I tirsdagens budsjett justerte regjeringen også ned forventningen til nordmenns lønnsvekst.

– Før korona var lønnsveksten anslått til 3,6 prosent i år, men det kan vi nå bare glemme. I stedet ventes det at den blir på 1,5 prosent, sier Incedursun.

Hun påpeker at det samtidig forventes at konsumprisindeksen, altså prisnivået, bare vil stige med 1 prosent.

– Dermed vil nordmenn få en reallønnsvekst, og litt mer å rutte med, men den vil bli mye lavere enn ellers ventet, sier hun.

Incedursun tror at krisen vil gjøre at folk blir litt mer forsiktige.

– De som fortsatt har jobbene i behold, er kanskje redde for å miste dem, og velger å spare. I tillegg har vi jo hatt nesten to måneder med stans i samfunnet, og forbruket har falt kraftig, sier hun.

Investere?

Regjeringen anslår at fallet i privat forbruk blir på 8,5 prosent i år, noe som kan få store konsekvenser for en rekke bedrifter i salg- og servicenæringen.

– Ikke hele Norge er permittert eller arbeidsledige, og det er veldig fint om de som har rom for det, kan bruke penger. Det er kanskje også bra å bruke dem her hjemme i Norge og støtte opp om lokalt næringsliv, heller enn å bestille varer fra utlandet, sier Incedursun.

Og har du penger til overs etterpå, er det kanskje lurt å vurdere hva du skal gjøre med dem. De rekordlave rentene gjør det nemlig mindre gunstig å la dem stå på sparekonto.

– Du taper kjøpekraft hvis du beholder dem på konto. Hvis du allerede har en buffer på plass og mye penger du ikke tenker å bruke på en stund, så kan det kanskje lønne seg å investere dem i noe, sier Tvetenstrand.