For lite til å sikre byggenæringens sysselsetting

Allerede før finansminister Jan Tore Sanner kunne presentere sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett har regjeringen og Stortinget brukt veldig mange milliarder kroner for å bekjempe koronaviruset og ikke minst bidra til at næringslivet får den støtten den trenger og må ha for ikke å bukke under i forbindelse med de enorme påvirkningene restriksjonene har medført hele landet. Dette blir dermed i all hovedsak et eget koronabudsjett politikerne nå skal diskutere seg frem til i Stortinget i dagene fremover. Aldri tidligere har vi vært en lignende situasjon, og denne krevende tiden vi nå er inne i krever også ekstraordinære tiltak.

Derfor var det mange i byggenæringen som både forventet og krevde store tiltak i budsjettet som ble presentert, og det kom noe. Avinor får blant annet fem milliarder kroner for å dekke inntektstap, som da blant annet skal se til at man hindrer en stopp i viktige flyplassutbygginger. Det er også gitt noen hundre millioner til investeringer innen jernbanenettet. Men samlet er ikke dette nok. Det kom altfor lite til å holde hjulene i gang – midler til nye prosjekter mangler. Det pekes på at disse skal komme senere - i fase tre av tiltakspakkene, men dette kan dessverre være for sent. Toget går nå.

Byggenæringen er landets største fastlandsnæring, vår største distriktsnæring og en enorm sysselsetter med sine 250.000 ansatte og 1.100 milliarder kroner i omsetning. Dermed påvirker utviklingen i byggenæringen hele landets totale økonomi. At byggenæringen dermed fikk såpass liten oppmerksomhet i det totale budsjettbildet er derfor ikke godt nok. Byggenæringen er på mange måte halenæringen i det norske næringslivet. Det er ikke situasjonen som vi er inne i nå som er den mest krevende med tanke på sysselsetting og aktivitet – det er det som skjer i månedene fremover. Nå bygger man på tidligere inngåtte avtaler, men ordrebøkene tømmes fort, og om de ikke fylles på i en annen hastighet enn hva vi ser nå, blir det krise noen måneder frem i tid – noe som dermed kan være med på å forlenge hele den økonomiske krisesituasjonen for landet. Om byggenæringen vil måtte går for halv maskin i lang tid fremover, vil det få en voldsom innvirkning på norsk økonomi.

Her er det viktig å se nærmere på flere elementer. Ikke minst er det offentlige en veldig stor byggherre, og de offentlige innkjøpene vil i stor grad påvirke næringens aktivitetsnivå. Dermed er det meget viktig at de offentlige prosjektene går som planlagt, noe som medfører at planlagte bevilgninger må komme som de skal, både i statlig, fylkeskommunal og kommunal regi. Inntektene har stort gått kraftig ned for alle de ulike aktørene innen det offentlige, men det er likevel viktig at staten er med og bidrar og ser til at prosjektene blir gjennomført, også nedover i det offentlige hierarkiet. De statlige utbyggerne må sikres de nødvendige midler til å kunne fortsette å planlegge og se til at jobbene kommer ut i markedet, og både den fylkeskommunale og kommunale økonomien må gis de nødvendige rammer til å holde aktiviteten oppe. Ikke minst ser vi at de kommunale budsjettene virkelig kan være ute og kjøre – kommunene rundt i landet mister store deler av sine inntekter, som vil få følger. Vi har sett flere eksempler på at prosjekter utsettes og skrinlegges – og dette får store konsekvenser for vår byggenæring ute i distriktene. Derfor er det nå ekstremt viktig at disse prosjektene kommer ut, og kommunene må også bruke mulighetene som nå finnes i markedet til å utføre oppgaver som uansett må løses. Men her må da regjeringen og Stortinget se til at de nødvendige midler faktisk finnes. Det ble bevilget 2,1 milliarder ekstra kroner til kommunene i revidert budsjett – men de er ikke nok. Det må mer til, og opposisjonen vil kunne sørge for at inntektene til kommunene blir økt – så er det opp til kommunene at disse midlene brukes riktig.

Et viktig moment i denne tiden vi nå er inne i er midler til Husbanken. Nettopp Husbanken er kanskje det viktigste virkemiddelet staten har i en tid der boligmarkedet kan slite tungt. Om det ikke tas grep er nettopp boligmarkedet den sektoren som kan bli hardest rammet i månedene fremover om ikke flere prosjekter kommer videre fra planleggingsbordet. Det er foreslått å bevilge 500 millioner ekstra til bostøtte i Husbanken i revidert, men det må nok langt flere milliarder til om dette skal monne slik at det virkelig viser igjen i ordrebøkene.

Selvsagt er det også helt avgjørende at de private byggherrene holder oppe aktivitetsnivået så godt det lar seg gjøre. Det de trenger aller mest er forutsigbarhet og en fremtidstro som gjør at de våger å satse. Noen fikk muligens denne forutsigbarheten gjennom fremleggelsen av revidert budsjett, men vi trenger enda mer fremtidstro for å sikre at tidligere planlagte prosjekter igjen kan bli hentet frem fra skuffen og bli lagt frem for markedet.

Vi er nå inne i en tid som vil bli helt avgjørende for vår felles fremtid. Grepene vi nå gjør, eller ikke makter å gjennomføre, vil enten belønne oss godt eller staffe oss hardt i månedene og årene fremover. Dette er et ansvar som i stor grad hviler på de som er valgt inn for lede på våre vegne. Vi mener regjeringen har gjort mye riktig i denne vanskelige tiden som ble kastet over oss og som vi i virkeligheten vanskelig kan planlegge for i god nok grad. Men det er ukene fremover som kan vise seg å bli de mest avgjørende for hvordan vi kan se tilbake på om vi handlet riktig for å begrense virkningene av smittevernstiltakene. Nå kreves det at man fatter de riktige beslutningene - og det er viktig at næringen selv også sier fra hva som trengs for å kunne aktiviteten oppe for å hindre en stopp innen bygg og anlegg.