Arenabygg Granåsen

Kommunens utbyggingsleder i Granåsen, Mona Åsgård og Ketil Westeren, prosjektleder for Betonmast Trøndelag.
Picasa

Granåsen i Trondheim har vært arena for mange store og små idrettsarrangementer, både World Cup og kanskje spesielt Ski-VM i 1997. Nå håper Trondheim på et nytt VM, og i den forbindelse rustes anlegget opp på flere områder. Blant annet skal et nytt arenabygg stå klart til bruk i løpet av sommeren.

Fakta

Sted: Granåsen Trondheim

Prosjekttype: Flerbuksbygg arrangement og kontor

Bruttoareal: 2360 kvadratmeter og 362 kvadratmeter overdekte terrasser

Byggherre: Trondheim kommune

Entreprenør utførende: Betonmast Trøndelag

Prosjektkostnad: 146 millioner kroner

Arkitekt og landskapsarkitekt: Agraff arkitektur

Byggeledelse: Prosjektutvikling Midt-Norge

Rådgivere: Multiconsult, Sweco, WSP Norge

Underentreprenører og leverandører: Prefab betongelementer: Contiga l Metallarbeider: Ferrozink l Storkjøkken: Metos l Brannsikring: Firesafe l Heis: Heisplan l Energibrønner: Båsum l Rørlegger: GK Rør l Flisarbeider: Mursystem l Lås og beslag: Certego l Systemhimling: Otretek l Glassabeider: R. Daaland l Taktekking: Membrantak l Elektriker Elman Stjørdal l VA-, Grunn- og gartnerarbeider: Hernes l Malerarbeider: Malertjenester l Ventilasjonsarbeider: Energima Trondheim l Automatikk: Johnson Controls Norway l Gulvavretting og hulltaking: Rakon Bygg l Beslagarbeider: Tak og fasadespesialisten l Solcelleanlegg: Solellespesialisten l Solskjerming: Vental l Spunt og pelearbeid: Polar Pel l Systemvegger: Modulvegger Trondheim l Adgangskontroll: Stanley Security

Mona Åsgård, som er kommunens utbyggingsleder i Granåsen, og Ketil Westeren, som er prosjektleder for entreprenøren Betonmast Trøndelag, viser gjerne frem nybygget, der det fortsatt er stor aktivitet både utendørs og innendørs. Bygget er innholdsrikt, og vil fylle en rekke andre funksjoner enn bare å være for de store idrettsarrangementene.

Mange funksjoner

Arenabygget er planlagt slik at det skal fylle minst tre funksjoner, forteller Mona Åsgård, og legger til at man ønsket seg et bygg som ikke står tomt til vanlig og bare brukes ved de store anledningene.

– Det var flere behov som meldte seg da vi startet planleggingen av bygget, som skulle erstatte et rent arrangementsbygg som sto her tidligere. Et av behovene er knyttet til de ulike arrangementene, både når det gjelder teknikk og tidtaking, plass til kommentatorer og så videre, sier hun.

For idretten er det funksjoner knyttet til hverdag og til arrangement; som rom for tidtaking, speakertjeneste, arrangementskontor (rennkontor), lagerrom for arenautstyr, kjøkken- og kioskløsning, toaletter og lokaler for møter. Sør-Trøndelag skikrets vil ha sine kontorer i nybygget.

Et annet formål bygget kunne møte, er lokaler for den delen av Trondheim Bydrift som driver vedlikehold og drift både av selve anlegget, og også av løyper, stier og annet i hele Bymarka. De vil få garderober og spiserom her. I høysesongen har de opp til ti ansatte på jobb i anlegget, og ved spesielle oppgaver/arrangement vil det være opptil 30 ansatte på jobb.

Samtidig meldte fysioterapitjenesten i kommunen sin interesse. De har et tilbud som kalles «Friskliv og mestring». Her er det i dag 14 årsverk, er tverrfaglig sammensatt og tilbyr individuelle helsesamtaler, treningsgrupper, kostholdsoppfølging, ulike diagnoseuavhengige lærings- og mestringskurs, kurs i tobakksavvenning med videre.

På bakgrunn av dette er bygget også planlagt for utstrakt sambruk. I denne sammenhengen er det for eksempel ofte behov for samtalerom for en-til-en-samtaler. Til dette formålet kan man bruke de samme rommene som også brukes som kommentatorbokser når her er idrettsarrangementer, og her er også mange andre rom kan brukes til flere formål. Totalt sett er det flere møterom enn det som ville vært normalt.

I det tidligere arrangementsbygget hadde flere idrettslag sine lagerlokaler, noe de også vil få i det nye bygget. Dessuten er det toaletter i inngangspartiet, og disse vil være åpne på kveldstid. Et tilbud som også de mange som trener på egen hånd ganske sikkert vil sette stor pris på.

Attraktivt oppdrag

– Byggingen av arrangementsbygget viste se å være et ettertraktet oppdrag, og seks entreprenører meldte sin interesse i anbudskonkurransen, forteller Ketil Westeren fra Betonmast Trøndelag, som fikk kontrakten som utførende for selve byggingen. Kontraktsform for prosjektgjennomføringen har vært generalentreprise med separate kontrakter for prosjekterende, geoteknikk, utførende og byggeledelse. Prosjekterende er Agraff Arkitektur AS med underleverandørene WSP AS og Sweco AS og det geotekniske har vært ivaretatt av Multiconsult. Byggeledelse er ivaretatt av Prosjektutvikling Midt-Norge AS.

Mona Åsgård forteller at prosjektkostnaden ser ut til å ende på cirka 146 millioner kroner. Det inkluderer riving av eksisterende arenabygg, omfattende omlegging kabler (inkludert tidstakingskabler for hele idrettsanlegget) før byggestart. Grunnforholdene vært har vært krevende, også for etablering av utomhusanleggene.

– Godt prosjekt

Prosjektleder Ketil Westeren beskriver det som en fin jobb, med godt samarbeid med byggherren Trondheim kommune hele veien.

– Det har naturligvis dukket opp utfordringer underveis, men det har løst seg greit, sier han, og peker spesielt på grunnforholdene også utenfor selve byggegropen som utfordrende. Det skyldes at det viste seg å være mye torv i grunnen, noe som må skiftes ut med annet, lett materiale blant annet med tanke på at der skal bygges tribuner i betong foran selve arrangementsbygget. Et idrettsanlegg av denne kategorien krever også omfattende arbeid for å få lagt kabler til tidtakeranlegg og så videre i grunnen. Byggeteknisk består byggkonstruksjonen av peling med stålrørspeler til fjell, og en bunnplate av betong.

– I bærekonstruksjonen videre oppover i bygget er det brukt massivtre, og det har vært en interessant jobb, sier Westeren, og forteller at dette er det fjerde massivtreprosjektet Betonmast gjennomfører for Trondheim kommune, og at det er gjennomført med egenkompetanse og egne mannskap.

Solid miljøprofil

For et slikt bygg, som er plassert så å si i hjertet av et friluftsområde, vil det naturlig nok være strenge krav når det gjelder miljøprofil, sammen med at det må legges vekt på arkitektur av høy kvalitet. I utgangspunktet ble det lagt vekt på kravene til passivhus, og dette er innfridd sammen med målet om å ha et klimafotavtrykk som er redusert med 50 prosent i forhold til referansebygg.

– Dette er innfridd med god margin, og dette prosjektet sammen med et annet som vi har hatt gående i samme periode, er de første i kommunens regi som hadde slike krav, forteller de to.

Det gode resultatet er hovedsakelig oppnådd gjennom utstrakt bruk av massivtre i hovedbæresystem, bruk av jordvarme og solcelleanlegg som supplerende energikilder og gjennomføring med fossilfri byggeplass. Når det gjelder jordvarme, er det boret i alt fire brønner, hver med 250 meters dybde.

Enhetlig løsning

Eksteriørmessig har man også funnet en god løsning, med omfattende bruk av ubehandlet treverk. Det har også vært viktig å finne løsninger som gjør at man får en helhetlig utforming av hele anlegget.

Byggets form er i stor grad en konsekvens av forholdet mellom bygg og arena. Noen av rommene krever spesielt god sikt mot oppløpet på skiarenaen. Derfor er deler av bygget vinklet mot oppløpet, mens hovedformen ligger parallelt med toppidrettssenteret.

Agraff Arkitektur skriver på sine nettsider at arenabyggets første etasje er designet som en tung sokkel som «holder bygget på plass». Etasjene over har et lettere uttrykk med mye glass og lysere materialer som gjør at det «svever» over den tunge sokkelen, som en trekrone over bakken.

Arenabygget og landskapet rundt blir i hovedsak designet for hverdagsbruk og arrangementer opp til NM/World Cup-størrelse, men ved større arrangementer er det mulig å utvide anlegget med ekstra kommentatorbokser og flere tribuner.


Flere prosjekter