Innlegg: Det er Korona-tiltak i bolig- og rehabmarkedet som gir sysselsettingseffekter

Den totale produksjonsverdien i bygg- og anleggsbransjen var 481,5 milliarder kroner i 2019 (Prognosesenteret). Av dette står nybygg og rehabilitering av boliger og yrkesbygg for 73 %. Nybygg og rehabilitering av boliger står for 40 % alene.

Mens anleggsmarkedet er sterkere knyttet til offentlige investeringer, er byggsektoren i betydelig større grad preget av den generelle økonomiske utviklingen. Byggsektoren, (boliger og yrkesbygg) er arbeidsintensiv og sysselsetter mange mennesker i hele landet.

Stimulering til økt etterspørsel og aktivitet innenfor byggsektoren vil bidra til tjenester og utførelse på byggeplass, produksjon av byggevarer og handel i hele næringskjeden. Myndighetene må nå kjenne sin besøkelsestid for å holde sysselsettingen i byggebransjen oppe. Vi må sørge for å holde boligbyggingen i gang, samt å innføre ordninger som motiverer forbrukere til å gjennomføre nødvendig rehabilitering av egen bolig. Oppgradering av offentlig bygningsmasse, energieffektivisering av bygg og boliger vil gi sysselsetting og verdiskaping over hele landet, oppfylle forpliktelser innenfor vedtatte klimamål og bidra inn i en sirkulær økonomi.

Vi må sørge for at det er at bedrifter med egne ansatte i produksjonen, og ikke minst lærlinger, er de som klarer seg best gjennom de tøffe tidene vi står overfor. Myndighetenes rammebetingelser gitt gjennom offentlige anskaffelsesregelverk, byggeregler, offentlig finansiering innenfor boligsektoren må derfor ha innretting mot der de har best sysselsettingseffekt.

Følgende tiltak er viktige for sysselsetting og produksjon i Norge:

Iverksette vedlikehold og oppgradering av offentlig bygningsmasse
Det er et stort vedlikeholdsetterslep i den offentlige bygningsmassen. Statlige og kommunale byggherrer må derfor tilføres midler for å gjennomføre nødvendig oppgradering og vedlikehold av sine eksisterende bygninger.

Mobilisere ENOVA til å stimulere aktivitet i ROT-markedet ved energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse
De fleste byggene i Norge er allerede bygget, og dette med en helt annen teknisk kvalitet enn det som bygges i dag. Skal vi nå Stortingets vedtatte mål om energieffektivisering må vi i større grad utbedre den eksisterende bygningsmassen. Gjeldende støtteordninger gir liten effekt, både på aktiviteten i markedet og på energisparingen. Dette fordi de er for økonomisk krevende for boligeier, og tiltakene for omfattende, også i perspektivet av bærekraft og sirkulær økonomi. Enova må gis økte rammer og forbedre tilskuddsordningene til energieffektiviseringstiltak av boliger, koblet sammen med eget energisparemål gitt i TWh for boliger. S tøtteordningene må innrettes på enklere, og herunder skrittvise tiltak, som boligeiere flest har råd til i sammenheng med annet ordinært vedlikeholdsbehov.

Utvide lånerammen til Husbanken
Tross en situasjon med fortsatt boligbehov bremses nå boligbyggingen kraftig. Husbanken må få utvidede lånerammer for å holde boligbygging oppe.

Sikre seriøsiteten, håndverksbedriftene, de ansatte og lærlingene
Norsk byggebransje består av små- og mellomstore bedrifter og selv om det fortsatt er relativ god aktivitet, registreres permitteringer av både fagarbeidere og lærlinger. Frykten er stor for at den seriøse delen av den utførende delen av byggenæringen blir hardest rammet. For at de offentlige tiltakene skal treffe det brede lag av seriøse bedrifter i hele landet, må det samtidig stilles krav til at oppdragene finansiert gjennom stimuleringstiltak, tilfaller kompetansebedrifter med ansatte svenner og lærlinger. Anskaffelsesprosessene må være effektive, koples med seriøsitet og bidra til like konkurransevilkår.