Les Byggeindustrien digitaltOnsdag går fristen ut for å søke seg til høyere utdannelse. Søkere som ikke kommer direkte fra videregående, kan få opptil åtte alderspoeng – to poeng per fylte år over 20.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluert opptakssystemet til høyere utdanning. De finner en negativ sammenheng mellom alder og gjennomføring. Det eneste studiet der de eldste studentene får best karakterer, er på lærerutdanningen, skriver Universitas.
Utdanningsforskerne ser ikke vitsen med at eldre søkere skal få fordelen alderspoengene gir i konkurransen om studieplass.
– Det er ingen fordel å la de eldre studentene få forrang. De er de minst effektive i systemet, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nifu til Dagens Næringsliv.
Departementet åpen for endringer
Kunnskapsdepartementet, som bestilte Nifu-rapporten, er åpen for å endre dagens ordning.
– Det er historiske årsaker til at det er slik, og det er på tide med en gjennomgang. Nå skal vi se nærmere på rapporten før vi konkluderer om det skal gjøres endringer, skriver statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) i en epost til DN.
Hun forklarer at alderspoeng i sin tid erstattet poeng for arbeidspraksis, relevant arbeidspraksis og frivillig arbeid. Det var komplisert og tidkrevende å regne ut disse poengene.
Vil beholde poengene
Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) ønsker at alderspoengene skal beholdes.
– Vi er for alderspoeng og andre tilleggspoeng der det er hensiktsmessig. Det gir alle den samme muligheten til å velge en ny karriere senere i livet, omskolere seg og ta videreutdanning. Å gjøre det vanskeligere for eldre å ta høyere utdanning vil ikke fjerne utfordringene knyttet til frafall, sier hun til Universitas.