Den norske modellen avgjørende for å takle koronakrisen

De siste par ukene har vist at de strenge tiltakene regjeringen har satt i verk ser ut til å fungere, og i påsken kom signalene om at noen av restriksjonene vil bli justert. Dette er likevel ikke det samme som å si at krisen er over, for tingene kan endre seg også fremover. Det er derfor ingen som kan slå fast når vi etter hvert vil kunne gå tilbake til normalen.

Men i denne tiden vi nå er inne i er det viktig å huske på at vi i Norge har et oppegående helsevesen med like muligheter for alle, vi har et storting og en regjering som raskt har tatt grep og viser lederskap, selv om ikke alle er enige i absolutt alt. Og ikke minst, vi har et velfungerende trepartssamarbeid som er helt avgjørende for at vi skal komme noenlunde helskinnet gjennom denne krisen.

Regjeringen har i løpet av den senere tiden, sammen med representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, presentert flere krisepakker for næringslivet. Disse pakkene skal redde en rekke virksomheter, og ikke minst er det mange mindre selskaper som har behov for nødhjelp til å betale forefallende regninger som uansett bortfall av inntekter kommer inn. Det tar selvsagt noe tid før dette bli effektuert ut til virksomhetene, men dette viser på en meget god måte hvordan faktisk staten både kan og vil stille opp i tiden som vi nå er inne i. Enkelte vil kanskje peke på at det skulle bare mangle, men da er det viktig å huske på at det ikke er en automatikk i dette rundt om i verden. I Norge har vi både de finansielle musklene og den politiske vilje og evne til å gjennomføre dette, og slik sett er det selvsagt både nødvendig og helt riktig av staten å stille opp nå – vi har rett og slett ikke noe valg. Skal vi klare å hindre at store deler av næringslivet vårt stenges ned og forsvinner for godt, må krisepakkene komme, de må treffe riktig og komme raskt.

Gjennom det gode trepartssamarbeidet har man kommet frem til riktige løsninger som ser ut til å treffe der de skal. Det vil selvsagt være behov for flere krisepakker, og de vil også komme. Men i de ulike fasene vi nå har vært gjennom, har man levert. Det vil uansett hvor mye hjelp staten skyter inn være mange virksomheter som vil slite stort, som både må permittere og si opp folk – og mange vil gå konkurs. Men med at man har både det offentlige og det organiserte arbeidslivet som nå står på, vil det gi en effekt. Hadde vi ikke hatt et slikt fungerende tiltaksapparat tør vi nesten ikke tenke på hvilke ytterligere konsekvenser vi hadde sett.

Det begynner nå ha gått noe tid siden den store koronasmellen kom 12. mars. Nå er påsken over og mange håper man etter hvert vil løse noe mer opp på de strengeste restriksjonene. Blant annet skal skolene delvis åpne opp igjen, og det er å håpe at næringslivet etter hvert vil begynne å fungere. Vi må også huske på at det ikke bare er å vri om på bryteren etter en nedstengning som vi nå har vært vitne til. Det vil ta tid å snu skuta. Men det er håp et sted der fremme, det vil lysne og det vil gå bedre. Vi vet bare ikke når det vil skje.