Slik kan et beredskapssykehus laget av containere se ut. Ifølge containerprodusenten BNS Container har de kapasitet til å produsere containerne til nødsykehusene raskt. Illustrasjon: MMW/Magnus Bratfoss

Da oppdragene stoppet opp prosjekterte arkitektene et beredskapssykehus av containere som kan bygges på få uker

I samarbeid med helseeksperter, ingeniører og selskaper på tvers av flere bransjer, har MMW Arkitekter prosjektert et modulbasert beredskapssykehus som kan bygges raskt for å øke sengekapasitet under pandemien.

Modulsykehuset som MMW har prosjektert er bygd opp rundt kjent containerteknologi. Beredskapssykehuset har 96 enkeltrom som kan konverteres til 48 dobbeltrom.

– Beredskapssykehuset kan enten romme koronapasienter eller være et alternativ for ikke-smittede intensivpasienter for å avlaste lokale sykehus. Det vil fungere som et satellittsykehus som er fysisk nært et modersykehus, sier daglig leder i MMW Arkitekter Magne Magler Wiggen til Byggeindustrien.

Magne Magler Wiggen og MMW Arkitekter har prosjektert et beredskapssykehus basert på containerteknologi. Foto: Ole Musken

Stopp i oppdrag

Arkitekten forklarer ideen bak sykehusprosjektet slik:

– Uken før folk ble sendt hjem av myndighetene, merket vi at det ble full stopp på våre prosjekter. Valget vi hadde da var enten å permittere folk, eller å finne nye oppgaver og samtidig bidra til den nasjonale dugnaden det ble oppfordret til fra myndighetene, sier Wiggen.

Han mener sykehusene kan produseres raskt.

– Vi samarbeider med BNS Container som har produksjon av containere i Norge. De kan ha selve byggene klare noen uker, mens det vil ta noe lenger tid å få på plass de medisinske installasjonene. Beredskapssykehuset kan produseres som «hyllevare» som ligger klart i nasjonal og internasjonal pandemi- og krigsberedskap, sier Wiggen.

Klare til å produsere

BNS Container står klare til å sette i gang produksjon dersom det kommer bestillinger på sykehuset. 

- Vi har merket en nedgang i aktiviteten vår etter virusutbruddet, og ønsket å bidra aktivt i utviklingen av prosjektet for å kunne bruke kapasiteten vår til noe positivt, sier daglig leder Haakon Alexander Thorsen i BNS Container.

Han sier de kan produsere et nødsykehus på tre uker.

– Vi har mannskap, verktøy og lokaliteter tilgjengelig og kan sette raskt i gang ved vårt verksted i Ytre Enebakk. Vi har erfaring med både enkle containersystemer til byggeplasser, men også mer kompliserte installasjoner som er i bruk offshore og i industrien, sier han og legger til at det fleksible systemet kan bygges ut gradvis.

– Containerformatet gjør også konseptet gunstig med tanke på transport.

Fikk råd fra helseeksperter

Mads Gilbert har vært rådgiver for arkitektene. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix

Før arkitektene satte seg ned med tegnebrettet, kontaktet MMW også flere helseeksperter, samt produsenter av både smittevernsutstyr og medisinsk utstyr for å på plass nødvendige samarbeidspartnere.

Blant annet fikk arkitektene i MMW råd og synspunkter underveis fra lege og spesialist i anestesiologi, overlege dr.med. Mads Gilbert.

Gilbert bidro med de første prinsippskissene i prosjektet - med U-formede enheter med separate innganger og adskilte areal for personalet.

– Vi vet at sykehuskapasiteten fort blir utilstrekkelig til å kunne ivareta et stort antall pandemipasienter ved massetilstrømning. Problemet er så vel senge- og personellkapasitet, som effektiv isolasjon av den enkelte smittede, sier Gilbert til Byggeindutrien.

Legen mener containerkonseptet raskt kan øke sengekapasiteten både i Norge og internasjonalt.

– Her kan man for eksempel behandle smittede pasienter som er for syke til å være hjemme, men ikke så syke at de trenger massiv intensivbehandling.

Gilbert legger til at hans hovedfokus i prosjektet er internasjonal pandemiberedskap, spesielt med tanke på pandemi-utbrudd i det globale sør.

– Der vet vi at denne pandemien vil slå grusomt til i tett befolkede metropoler, flyktningleirer og favelaer. Men vi tror også konseptet er fullt brukbart i en norsk krisesituasjon, sier han.

Bedre smittevern enn telt

For å kompensere sykehusenes kapasitetsmangel under pandemien, blir det nå flere steder i verden satt opp ekstern ekstrakapasitet med tradisjonelle teltløsninger.

Gilbert mener den norske containerløsningen vil gi et bedre smittevern.

– Nå ser vi også improviserte sykehus i messehaller og idrettsanlegg, men ofte har disse klare begrensninger på smittevern. I containerkonseptet er hvert enkelt sykerom helt isolert med egen inngang fra dagen, slik for eksempel Ullevål sykehus' smitteavdeling ble bygget på slutten av 1800-tallet, sier Gilbert.

Der ble et såkalt paviljongprinsipp brukt for å begrense smitte mellom avdelinger.

– Infeksjonsavdelingen hadde helt isolerte enkeltrom som hadde inngang fra utsiden til hvert rom, så pasientene ikke ble transportertgjennom rene sykehusområder, sier Gilbert.

Fleksibelt

Containersystemet er fleksibelt og kan oppgraderes så langt man ønsker det. Grunntanken er at hvert sykerom skal ha toalett, dusj, monitorering, datatilknytning og de behandlingsfasilitetene som er påkrevd.

– Men dimensjoneringen av det medisinske utstyret må selvsagt diskuteres grundig. Jeg vil understreke at dette selvsagt ikke er noen erstatning for avansert intensivbehandling. Det løser heller ikke den store mangelen på intensivplasser og intensivsykepleiere i Norge, som har vært kjent over lang tid. Men dette konseptet kan raskt gi vesentlig økt behandlingskapasitet, mener Gilbert.

Flere aktører involvert

Arkitekt Magne Magler Wiggen mener rådene fra Gilbert har vært viktige i prosjekteringsfasen.

– Mads Gilbert har selv jobbet under tøffe forhold i flere store kriser og han ga oss tydelige råd som vi har basert vårt arbeid på. I tillegg har vi samarbeidet med flere andre aktører og eksperter for å få et fleksibelt system som både kan brukes nå under koronakrisen eller ved senere behov, sier Wiggen.

Ifølge Wiggen kan byggekostnadene holdes på et rimelig nivå.

– Selve containerbygget har en byggekostnad på mellom 20.000 og 30.000 kroner per kvadratmeter. Det som eventuelt vil være den største kostnadsdriveren er de medisinsktekniske installasjonene og hvilket nivå man legger seg på.

– Er det noe interesse for få dette realisert?

– Vi har prøvd å komme i kontakt med myndighetene, men de er naturlig nok travelt opptatt med mange andre oppgaver om dagen. Men vi må i alle fall fortelle om at det finnes et slikt tilbud. Jeg tror det vil være et behov for denne type sykehus, både nå under denne krisen, men også fremover som beredskap, sier Wiggen.

Flere norske aktører med

I prosjektet har MMW i tillegg til BNS Container, involvert flere norske selskaper som har egen produksjon i Norge.

Laerdal Medical produserer medisinsk utstyr, Hansen Protection produserer smittevernsutstyr og Gran seil, som til daglig designer, produserer og vedlikeholder seilprodukter, har også mobilisert krefter i kampen mot korona-viruset gjennom produksjon av skillevegger, smittefrakker og ansiktsvisir til helsevesenet.

WSP har bidratt med VVS-prosjekteringen i prosjektet.