Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Terje Bendiksby NTB scanpix

- Offentlige byggherrer må ta valutaregningen

Daglig leder Nils H Sopp i Remtech Nordic, mener det er svært uheldig hvis hovedentreprenørene må ta regningen for en rekordsvak norsk krone. EBA og de store byggherrene følger valutasituasjonen tett.

Daglig leder Nils H Sopp i Remtech Nordic.

Nils H. Sopp leder en virksomhet som importerer ulike produkter og løsninger som skal beskytte verdier mot skader forårsaket av blant annet brann, vann og røyk. Selskapet handler varer med pund som valuta og tar forbehold om valutasvingninger i alle kontrakter de inngår som underleverandør. Sopp peker på at hovedentreprenørene ikke har hatt mulighet til å ta valutaforbehold i inngåtte offentlige kontrakter, og sier det er svært uheldig hvis hovedentreprenør nå må ta regningen for en prisstigning på 20-30 prosent på utenlandske varer.

– Vi er involvert i offentlige prosjekter der vi ser at hovedentreprenør må ta på seg store ekstrakostnader som en følge av den svake kronen. Koronakrisen og det voldsomme kronekursfallet kunne ingen forutse, og derfor mener jeg det er urettferdig hvis hovedentreprenørene i inngåtte offentlige kontrakter ikke får dekket valutakostnaden som koronakrisen har forårsaket, sier Sopp.

Bettina Sandvin, avdelingsdirektør kontrakt og marked i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon. Foto: Trond Joelson.

Vegvesenet oppmerksomme på valutaproblematikken Bettina Sandvin, avdelingsdirektør kontrakt og marked i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon, sier Vegvesenet er oppmerksomme på at det er store svingninger i varekostnader for entreprenørene.

– Koronasituasjonen er krevende for alle og den skaper stor usikkerhet både for byggherrer og entreprenører. Denne usikkerheten må vi forsøke å håndtere best mulig. I nye kontrakter tar vi derfor inn en egen koronabestemmelser som sier hvordan vi skal regulere både tidsfrister og varekostnader.

Betyr det at dere ikke ser på muligheten for å kompensere for økte kostnader i eksisterende kontrakter?

– Jo vi ser på det også. Men ulike kontrakter har litt ulike oppgjørsregler, så det må i så fall vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle svarer Sandvin.

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. Foto: Statsbygg.

Statsbygg

Statsbygg vurderer situasjonen

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg,

sier de er opptatt av valutasituasjonen og hvordan dette påvirker bransjen. Ifølge Aschim er Statsbygg i tett dialog med både bransjeforeningene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundt valutaproblemstillingen.

– Vi har inngått en del kontrakter og de vil vi nok følge slik de foreligger. Det er i hvert fall det som er utgangspunktet vårt. Så må vi vurdere den nye situasjonen, og eventuelt se på en annen fordeling av risikoen i nye kontrakter. Vi kan ikke helt uten videre ta nye grep på vegne av staten, men vi følger situasjonen tett og er innstilt på fleksibilitet og imøtekommenhet der vi har anledning til det, sier Aschim.

Vurderer valutaregnskap i prosjektene

Administrerende direktør Kari Sandberg i EBA.

Administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), opplyser at det er nedsatt en arbeidsgruppe med både byggherrer, entreprenører, rådgivere og arkitekter, som nå ser på om det er mulig å få til noen førende prinsipper for hvordan man skal håndtere risiko i kontrakter, blant annet risiko knyttet til valutasvingninger.

– Noen entreprenører mener dette er noe vi kan få til ganske enkelt ved å lage et valutaregnskap i prosjektene der man setter verdien på euro til en gitt pris, så tar staten kostnaden hvis kronen svekker seg ytterligere mot euroen, men de får også gevinsten hvis kronen styrker seg. Dette er et konkret forslag vi nå ønsker å se nærmere på, forteller Sandberg.

– Forventer dere at det skal komme noe valutakompensasjon i eksisterende kontrakter?

– Vi mener entreprenørene i en del tilfeller har krav på kompensasjon, og vi mener det er urimelig hvis hovedentreprenør ikke får dekket store ekstrakostnader som en følge av koronakrisen, men det viktige nå er at vi finne gode løsninger sammen med de store kundene våre. Jeg tenker det nå er viktig at entreprenører er flinke til å dokumentere hva denne krisen medfører av ekstra tidsbruk og ekstra kostnader, sier Sandberg.

Er i dialog

EBA-sjefen fremhever at de har en veldig god dialog med flere byggherrer, blant annet Statsbygg og Statens vegvesen.

– Det er en felles enighet om at dette må vi bare klare å løse sammen. Men så får vi også tilbakemeldinger fra entreprenører som sier at de hos noen byggherrer møter liten forståelse for fristforlengelser og valutakostnader. Mange byggherrer er nok veldig usikre på hva de skal gjøre og hva de kan ta risikoen for. Vi tenker at de offentlige pengene kommer fra samme lommebok uavhengig av byggherre. Staten må derfor ha noe tilby slik at byggebransjen fortsatt kan bidra til å holde Norge i gang. Sysselsetting, kortsiktig likviditet og sikring av betalingsstrømmene, er de viktigste tingene akkurat nå. I tillegg er det viktig at det kommer prosjekter ut i markedet med kort ledetid, understreker Sandberg.

Bristende forutsetninger

Wenche Maartmann-Moe, partner og advokat i Arntzen de Besche Advokatfirma.

Wenche Maartmann-Moe, partner og advokat i Arntzen de Besche Advokatfirma, sier til Byggeindustrien at det i utgangspunktet er entreprenørene selv som må bære risikoen for prisene de oppnår i markedet. I NS-kontraktene er det bestemmelser om force majeure, men disse dekker bare forsinkelser, og ikke at kontrakten blir vesentlig mer kostbar å gjennomføre. Maartmann-Moe peker på at det i avtaleretten er det regler om bristende forutsetninger som kan anvendes nåret kontraktsforhold har en upåregnelig utvikling. Hun regner med at det i forbindelse med koronakrisen vil komme mange spørsmål rundt bruk av bristende forutsetninger, men hun sier at terskelen for anvendelse er veldig høy.

– Vi har også avtaleloven paragraf 36, som gir hjemmel for å justere kontrakter hvis balansen i kontraktsforholdet blir vesentlig forrykket. I avtaler mellom profesjonelle parter skal det veldig mye til før man kan bruke denne bestemmelsen . Jeg tror ikke vi er der ennå, men det kan ikke utelukkes at det som skjer fremover blir så ekstremt at bestemmelsen kan komme til anvendelse, sier Maartmann-Moe.

– Snakk sammen

Hun mener det også er viktig å være klar over at partene kan ha regulert virkningen av valutasvingninger i kontrakten. Dersom dette er gjort, vil utfallet være avhengig av hvilken risikofordeling partene har avtalt.

– I situasjonen vi nå er oppe i er kanskje ikke innholdet i jusbøkene det viktigste. Vi opplever at mange har en pragmatisk tilnærming til denne krisen , og er opptatt av å finne løsninger som ivaretar begge parters interesser. Vår generelle anbefaling er at partene tar opp problemstillinger etter hvert som de dukker opp i prosjektet og forsøker å få til en konstruktiv dialog med motparten om hvordan situasjonen kan håndteres. De beste løsningene får man som regel ved å snakke sammen, sier Maartmann-Moe.

Stålforbundet har innhentet juridisk vurdering

Medlemmene i Norsk Stålforbund er blant de som ble hardt rammet da kronekursen svekket seg dramatisk mot euro og dollar. Ifølge bransjeforeningen har dette medført at importkostnadene har steget med inntil 20-30 prosent, mens inntektene ikke har blitt justert tilsvarende.

Denne utfordringen medførte at Norsk Stålforbund innhentet en juridisk vurdering av hvilke muligheter medlemmene har for å regulere vederlaget. Ifølge en melding fra Norsk stålforbund konkluderer den rettslige vurderingen med at reglene om bristende forutsetninger og/ eller avtalelovens paragraf 36 begge kan benyttes som grunnlag for å kreve revisjon av avtalene. Vurderingen tilsier også at medlemmenes kunder har krav på å få videreført denne kostnadsøkningen.

– Det var umulig å forutse den situasjonen som skulle oppstå. Kostnadsøkningene som følge av valutasvingningene var voldsomme og den økonomiske balansen i alle avtalene ble endret i betydelig negativ retning for medlemmer i Norsk Stålforbund, skriver bransjeforeningen i meldingen.

– Sett i sammenheng, er det da klart at det er inngått avtaler på bristende grunnlag, og det vil være klart urimelig å gjøre disse avtalene gjeldende. Når forutsetningene for avtalene svikter som følge av akutte hendelser som her, kan derfor Stålforbundets medlemmer kreve revisjon av prisene, hevder Norsk Stålforbund.