Fakta
Sted: Flatanger
Prosjekttype: Omsorgsbolig
Bruttoareal: Nybygg 1.900 kvadratmeter, omgjøring 85-
bygget 1.340 kvadratmeter
Byggherre: Flatanger kommune
Hovedentreprenør: FuglesangDahl
Prosjektkostnad uten merverdiavgift: 100 millioner kroner
Arkitekt: Sign Arkitekter
Byggeledelse: Flatanger kommune
Byggherreombud: Robert Williamsen
Rådgivere: RIV, RIBr, RIAku: Erichsen & Horgen l RIB, RIM: Trønder-plan
Underentreprenører og leverandører: Elektro: Elektroservice l Riving, grunn og utomhus: Kjell Lian l Maler- og beleggsarbeider: Boligprosjekt Overhalla l Rør og varme: Rørtek l Ventilasjon: GK Inneklima l Pasientheiser: Handicare Patient Handling l Automasjon; Hamstad l Byggvarer: Byggmakker Nord l Blikkenslaget: Namdal Blikk l Prefab-elementer: Overhalla Betongbygg l Storkjøkken: T. Myhrvold l Heis: Lift-Tech l Betongarbeider: Trøndelag Betong l Kjøkkeninnredning: Sigdal Kjøkken l Taktekking: NorgesTak Trøndelag
– Det har vært krevende å utføre rivningsarbeider, renovering og oppsett av nytt bygg når det er mange som skal tas hensyn til. Men ved endt byggeperiode ser vi at vi har løst mange utfordringer på en god måte i samarbeid med byggherre og andre involverte, sier Dahl.
Pleie- og omsorgstunet ligger godt plassert i idylliske omgivelser, og er noe av det første man legger merke til når man kommer kjørende til Namdalskommunen Flatanger. Miljøet rundt bygget er en positiv faktor for de som både bor og jobber der. Med et lyst interiør, og en flott utsikt, ligger det meste til rette for at dette er et sted man kan trives godt.
Godt fornøyd
Vi møter Sten Rudi Dahl sammen med Arne Skorstad, Hans Petter Haukø, som er representanter for kommunen, samt Espen Aursand fra Sign Arkitekter og vaktmester på stedet, Narve Iversen. De er alle enige i at det har vært en omfat-tende jobb, med bakgrunn i det sterke behovet for rehabilitering. Dette gjaldt spesielt en eldre trebygning fra 1954 og et påbygg fra 1985.
– I denne delen, der det blant annet var flere leiligheter, bar veldig preg av behov for rehabilitering, samt fornying av pasientrom. Det var flere faser med vurderinger om man skulle rehabilitere eller bygge nytt et annet sted. Men i en liten kommune er det vanskelig å legge til rette for andre bruksmuligheter i denne typen bygg, sier Haukø. Han tilføyer at man i ettertid ser at det kanskje hadde vært enklere med et nybygg. De er uansett godt fornøyde med resultatet. Både kommunens folk og arkitekten syns entreprenøren har gjort en god jobb under forhold som langt fra har vært de enkleste.
Full drift
Med en institusjon i full drift og høyt pasientbelegg i hele byggeperioden, samt utfordringer tilknyttet fjerning av fjellmasse og områder med kvikkleire, så fikk entreprenøren kjenne på utfordringer litt utover det vanlige.
– Men det gikk svært bra tross forholdene sier Sten Rudi Dahl.
– Det er all grunn til å berømme både brukere og ansatte ved bygget, ikke minst driftsteknikere for dialogen vi har hatt underveis. Alle har vært svært fleksible, og vi har ikke registrert noen avvik fra brukerne. Vi opplever at de har vært veldig forståelsesfulle underveis i prosjektet. Vi har jobbet vegg i vegg med et bygg i full drift, så god informasjon fra byggherre inn til brukere og ansatte har vært viktig og gjort til at vi har hatt et godt samarbeid underveis.
Jobben i Flatanger har bestått av to prosjekter. Det ene var et nytt tilbygg, som er oppført som et rent betongbygg med innvendige lettvegger i stål og gips. Det nye tilbygget er planlagt for å bygge på en ekstra etasje, både når det gjelder heisanlegget og bærekonstruksjonene. Den andre delen av jobben omfattet blant annet omfattende rivning i 85-bygget, så å si alt ble fjernet slik at bare betongskallet sto tilbake. På betongen i sokkelen var det såpass mye sig på dekkene at de måtte fjernes og bygges opp på nytt med bærende gulvdekker. Her er det også etterisolert etter dagens krav. Det er utvendige fasadeplater i vedlikeholdsfrie materialer, og også nytt tak. Det aller meste er renovert.
Nybyggingen, som var fase to – etter fase 1 som innbefattet en del tekniske tilpasninger i 99-bygget – besto av et nytt mellombygg og en ny sykehjemsfløy.
Ifølge både Haukø og Dahl var det greit å organisere riggplass og skjerme arbeidet på en sikker måte, slik at det fungerte hele veien.
Arbeidet, som startet i 2018, var ferdig i desember 2019, selv om det fortsatt står igjen noen mindre tilpasningsarbeider, som ikke er en del av det kontraktsmessige, men som kommunen utfører i egen regi. Utomhusarbeidene ferdigstilles i kommunens regi til sommeren 2020.
Flere plan
Arkitekt Espen Aursand nevner at det også er flere momenter som krevde mye planlegging og som også førte til spesielle krav under byggingen. Etter at bygget med nye og eldre deler ligger på ulike nivåer, og i et bygg der det er krav til universell utforming måtte man jobbe en del med å løse dette.
Likeså valgte man å flytte hovedinngangen, den lå tidligere i annen etasje, mens den nå er flyttet ned til bakkenivå i forkant av bygget og på forsiden.
– På den måten ligger den mer synlig når man kommer til Lauvsnes og kjører opp mot bygget, sier han.
Likeså har man funnet frem til gode løsninger for å skape god logistikk tilpasset ansattes og beboeres behov, blant annet gjennom plasseringen av de forskjellige fellesrommene. Aursand sier også at det har vært en spennende jobb med en intens brukerprosess.
Kjøkkenfunksjonen var et annet forhold som ga utfordringer, og man måtte ha flere midlertidige kjøkken underveis før det permanente kjøkkenet var ferdig, som har blitt oversiktlig og lyst med god plass for de som skal ha arbeidsplass her.
Gode energiløsninger
Det ferdige komplekset har fått en god energiløsning, der man i store deler av anlegget har erstattet tidligere løsninger med panelovner og oljefyring med vannbåren gulvvarme. I jobben som FuglesangDahl har gjort inngikk også boring av åtte varmebrønner på 150 til 200 meter gjennom fjell, dette sikrer energieffektiv varme til bygget. Det er også bygget nye tekniske rom. Videre er strømforsyningen lagt om. Tidligere lå den i det gamle trebygget, der det også var plass til aggregatet. Nå har man fått ny trafostasjon utenfor selve institusjonsbygget, hvor også nytt reserveaggregat er plassert.
Ny velferdsteknologi
Opprinnelig var bygget planlagt med tradisjonelle løsninger, der beboere som trenger assistanse har en snor å trekke i for å utløse alarm.
– Men vi klarte å komme med i et prosjekt der alle namdalskommunene samarbeider om nye løsninger for velferdsteknologi, foreller Haukø, som også er fornøyd med at dette skjedde så tidig at man kunne implementere de nødvendige tekniske løsningene underveis.
– Å skulle ha gjort dette i ettertid ville blitt både komplisert og svært kostbart sier Haukø. I steder for den gamle løsningen har brukeren nå et armbånd de kan trykke på. Da utløses en alarm på smarttelefonen som alle i betjeningen er utstyrt med, og den som svarer på alarmen kvitterer slik at de øvrige ser det.
– Dette er nok bare begynnelsen, vi ser nesten ubegrensede muligheter for videre utvikling. Her kan det kobles på nesten hva det skal være, bevegelsessensorer, styring av dører, kontroll av medisinautomater. I grunnen er det bare fantasien som setter grenser, sier han, og legger til at i et moderne helsebygg er det naturligvis full dekning med trådløst internett både i fellesarealene, i alle pasientrommene og i omsorgsleilighetene i bygget.
Fikk økonomisk drahjelp
Flatanger er en liten kommune med omkring 1.100 innbyggere. Da er det klart at en investering på over 100 millioner kroner er et stort løft, selv om man har fått gode tilskudd fra Husbanken. Byggherren sier sluttregningen vil ende på over 110 millioner kroner når alt er klart. Likevel ville de nødvendige lånene som måtte til ha blitt en tung belastning på kommuneøkonomien i årene fremover, men heldigvis fikk man god drahjelp fra det som er den viktigste næringen i kommunen, nemlig oppdrett. Gjennom Havbruksfondet, som er en institusjon som kanaliserer midler tilbake til oppdrettskommunene langs kysten fikk Flatanger er solid bidrag i form av et tilskudd på 40 millioner kroner.
Parallelt med dette har de for øvrig også bygd ny barnehage og ny brannstasjon, slik at det man har gjort på investeringer ikke hadde vært mulig uten det de har fått på grunn av oppdrettsnæringen.
Det meste av dette er brukt i finansieringen av pleie- og omsorgstunet. Samtidig er det også gode bidrag som kommer vel med, siden kommunen de siste årene også har gjennomført betydelige prosjekter som den nevnte bygging av ny barnehage og ny brannstasjon.
– Dette er investeringer vi neppe hadde maktet uten støtten fra Havbruksfondet, sier Skorstad og Haukø, som også tilføyer at kommunen er inne i en god utvikling.
– Blant annet har vi aldri før hatt så stor privat utbygging, de siste fem årene er det bygget omkring ti nye leiligheter hvert år. Det er stort for en liten kommune, sier de.