Riktignok blir det mulig for de som har kjøpt årskort til badeanlegget å prøve det dagen før, og være de første som få teste anlegget som har fått navnet Orklandbadet. Der vil de finne et stort anlegg som kan sammenlignes med det store Pirbadet i Trondheim, med en rekke bassenger for svømming, bading, konkurranser og vannaktiviteter.

Omfattende miljø

Det nye tilbudet er etablert i Idrettsparken i hjertet av Orkanger, og sammen med allerede eksisterende anlegg i området vil det gi et bredt tilbud. Gjennom samlokalisering av idrettshall, basishall, klatrehall, svømmehall, fotballanlegg, aktivitetsanlegg og også utendørs badeplasser har kommunen fått et komplett idretts- og aktivitetsområde.

I tillegg til de mer sports- og idrettsrelaterte delene er det også kommet opp et bygg i fire etasjer, der kommunale tjenester som helsestasjon, fysio- og ergoterapitjeneste, PPT, barnevern sammen med psykisk helse og rus kommer på plass. I tillegg til de kommunale tjeneste vil fjerde etasje i kontorbygget tilby 1.000 kvadratmeter som skal leies ut til private helserelaterte aktører. Den første av slike som kom på plass var HMS-tjenesten Orkladal.

Stor jobb for Skanska

Det er Skanska som har stått for så vel prosjektering som bygging av det nye anlegget, og prosjektleder Torgeir Tangvik sier det har vært en både spennende og krevende jobb. Han forteller at Skanska fikk oppdraget i konkurranse med tre andre bedrifter som også var prekvalifisert, og kontakten ble undertegnet 29. mars i 2018.

– På mange måter var det en utfordrende jobb. Et badeanlegg er noe av det mest krevende som finnes å bygge. Selve bygningsfysikken er utfordrende, blant annet for at det blir varmt og fuktig innvendig, med høyt damptrykk, sier han. Derfor har de ikke brukt den vanlige plastdekkingen, men takdekke med Protan Vakumtak.

- Det er også krevende ventilasjons-løsninger, blant annet et anlegg som blåser opp luft langs vinduene. Det er sentralt avtrekk og et eget aggregat som går på luft under taket med omrøring og ikke bare gjenbruk av lufta. Her blir den avfuktet og blåst ut igjen, påpeker han.

Byggearbeidet er for øvrig utført i egenregi når det gjelder betong- og tømmerarbeidene, både på kontorfløyen og badeanlegget. Kontorfløyen er et tradisjonelt kontorbygg, mens det i badelandet er mye betongarbeid, som er den måten det anbefales å bygge slike typer bygg på. Utenpå betongen er det vanlig taktekking som dampsperre, og det er isolert yttervegg.

I tillegg til dette har Skanska også bygget en ny forbindelse mellom badeanlegget og idrettshallen vegg i vegg, og det er også gjort arbeid med en buldre- og klatrehall som ligger mellom byggene.

I anlegget er det også plassert en kantine, som vil være tilgjengelig både for publikum og de som skal ha sin arbeidsplass i anlegget. Det er også kommet på plass sosiale rom og kontorlokaler for idrettslagene som skal bruke anlegget.

Det er også en stor parkeringsplass foran bygget, og det er bygget en stor park som går helt ned mot fjorden. Dermed vil det være mulig at de som bruker badelandet også kan hoppe i vannet ute, og på sikt kan det også være aktuelt å utvide badelandet med et utendørs basseng.

Spennende energiløsning

Det som kanskje er mest spennende ved prosjektet, er energiløsningen som er valgt. Et badeland er krevende ikke minst på dette området. Det skal være god temperatur både i vannet og inne i bygget, det vil være mange pumper og tekniske installasjoner i drift, og det skal også være døgndrift året rundt.

Solceller på taket er kanskje ikke lenger så spesielt, men en løsning som gjør det mulig å bruke varme fra silisiumsmelteverket Elkem Thamshavn som ligger cirka tre kilometer unna er nyskapende.

Dette er en løsning som Skanska har utviklet i tett samarbeid med daværende Orkdal kommune (nå en del av Orkland), Norconsult som har vært arkitekt, fagspesialister, leverandører, Elkem Thamshavn og SINTEF/NTNU. I arbeidet med energiløsninger ble også Enova koblet inn.

Fra smelteverket henter man spillvarme gjennom en vannledning, vannet kommer fra produksjonen der og holder cirka 40 grader. Tidligere er dette dumpet i sjøen. Elkem var villig til å stille vannet til gratis disposisjon for kommunen, men kommunen måtte selv bygge ledning for å hente vannet og sende returvannet tilbake.

– Dette har vi bygget, sier Tangvik og viser til ledningene som nå er på plass i sjøen. Ledningen er på 6,2 kilometer tur-retur, og er knyttet til en varmesentral med varmepumpe og nødvendig utstyr. Det er lagt en rørledning også til Orklahallen, slik at man også der kan dra nytte av varmen fra Elkem. Før åpningen hadde dette vært i drift i sju til åtte uker, med godt resultat.

Lagrer energi

I arbeidet med denne løsningen var det også nødvendig å ta hensyn til at Elkem har to planlagte driftsstopp per år, til sammen omkring fire døgn, og da vil ikke bli levert spillvann. Derfor er det utviklet en lagringsmulighet, i form av et termisk batteri. Det er en stor betongtank med plass til 440 kubikkmeter vann, nedgravd i parken. Der blir det bunkret vann, som også er varmet opp til opp mot 68 grader ved hjelp av varmepumpen. Og når det er behov kan det hentes varme fra denne tanken, og det vil være tilstrekkelig til å drifte hele anlegget en hel uke.

Batteriet bidrar til jevnere uttak fra Thamshavn, og gjør at en kan ta ut mye høyere effekt enn om ledningen forsynte anlegget alene. Dessuten gir batteriet også mulighet for effektiv lagring av solkraftoverskudd i form av høytemperatur varme.

Solstrøm

I tilknytning til solcelleanlegget på taket er det montert et elektrisk batteri på 200 kW som for eksempel kan lades på dagtid og brukes på kveld og natt, eller som kan brukes for å utnytte differensierte strømpriser. Solstrømmen vil også bidra til elbil-ladere, som det satses mye på i prosjektet.

– Når man ser på alle tiltakene, mener vi at anlegget har mulighet for å redusere energiforbruket med omkring 85 prosent sammenlignet med et referansebygg. Så langt vi kjenner til er det ikke gjennomført noe tilsvarende som dette noe annet sted i verden, sier Tangvik.

Også Orkland kommune er meget godt fornøyd med det produktet Skanska har levert.

– Når vi ser både på det ferdige resultatet, og ikke minst de innovative løsningene når det gjelder energibruken burde dette uten tvil være en av favorittene når Årets bygg skal kåres, sier John Anders Elvrum, som har vært kommunens prosjektleder. Med de løsningene som er på plass anslår han at kommunen vil spare omkring tre millioner kroner bare på det energimessige hvert år, og selv om det har vært en betydelig investering mener han at en slik satsing viser at kommunen har vilje til å få frem gode løsninger.

– Men slik sett er det jo ikke så veldig komplisert, det er en enkel løsning teknisk sett. Det gjelder bare å komme på det og gjennomføre det i praksis, sier han.

I alt er det snakk om en total investering for hele anlegget på omkring 382 millioner kroner, som kommunen ser på som en fremtidsrettet satsing både i folkehelse og ny teknologi. Finansieringen er gjort mulig ved bruk av egne fondsmidler, tippemidler og gjennom at anlegget er et samarbeidsprosjekt med Fellesnemnd for nye Orkland kommune og også nabokommunen Skaun.

Mange tilbud og rikt innhold

Et siste tilskudd til aktiviteten i senteret er etablering av Newton-rom i samarbeid mellom kommunen og Orkladal Næringsforening. Selve badeanlegget vil kunne ta imot mellom 450 og 500 gjester i bassengene samtidig, og man venter et besøkstall på opp imot 100.000 i året, medregnet reiseliv, skolesvømming, idrettsarrangementer og næringsliv.

Spennende og krevende

Arkitektonisk er anlegget et samarbeid mellom Norconsults avdelinger i Bergen og Trondheim, og Mads Ulveseth som har vært fagansvarlig beskriver jobben som spennende, men også krevende.

– Utgangspunktet for at vi fikk jobben var at vi vant konkurransen om oppdraget sammen med Skanska. Det skyldes ganske sikkert at mens de opprinnelige forstudiene hadde plassert bygningene midt i området valgte vi å trekke det litt til side, bort fra den mest attraktive delen av tomta, slik at det ble plass til en stor park. Dermed ble hovedgrepet å flytte bygget litt til sides, og også lage en gjennomgang til idrettsanlegget som ligger ved siden, sier Ulveseth.

Videre jobbet arkitektene mye med profilene til bygget, med myke buer mot klare firkantede volum. Også materialvalgene var viktig. De organisk formede delene som vender seg mot parken og naturen har fått mye tre i fasadene, mens blokken på de fire etasjene vender seg mot det bymessige og har fått en mer urban utforming i murpuss som gjenspeiler tilhørigheten til byen. Mot industriområdet er det etablert en rygg, med forskyvninger som gir gløtt ut til osen fra alle baderom.