Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Jan Tore Sanner (H) redegjorde søndag for nye tiltak for å holde bedrifter flytende. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen vil holde norske bedrifter flytende: Minst 100 milliarder i krisepakke

Regjeringen etablerer to garanti- og låneordninger på minst 100 milliarder kroner for å holde norske bedrifter flytende. Men NHO og Virke vil ha mer.

Fakta om søndagens koronatiltak fra regjeringen

Dette er regjeringens tiltak for næringslivet som følge av koronapandemien som statsminister Erna Solberg (H) la fram søndag 15. mars.

* Regjeringen foreslår å etablere en statlig lånegaranti spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter som får driftstap som følge av viruspandemien. Tiltaket har en garantiramme på 50 milliarder kroner, men kan utvides.

* Regjeringen foreslår å gjenopprette Statens obligasjonsfond, som ble opprettet i mars 2009 som følge av finanskrisen. Fondet har en ramme på 50 milliarder kroner som kan investeres i obligasjonslån utstedt av norske bedrifter. Folketrygdfondet får ansvar for å forvalte fondet.

– Dette gjør vi for å trygge norsk næringsliv og trygge norske arbeidsplasser, sa statsminister Erna Solberg (H) på en pressekonferanse søndag kveld.

– I tiden som kommer, vil det komme ytterligere tiltak, slo statsministeren fast.

Lånegaranti og obligasjonsfond

Ifølge finansminister Jan Tore Sanner (H) skal 50 milliarder kroner settes av til en statlig lån

egarantiordning rettet mot levedyktige små og mellomstore bedrifter.

– Slik kan de lettere skaffe seg den likviditeten de trenger, sier Sanner.

Ordningen skal komme raskt på plass og gjøre det lettere for bankene å låne ut penger til bedriftene.

Den andre ordningen er rettet mot de største bedriftene i Norge, som i større grad låner gjennom obligasjoner. Derfor vil regjeringen gjenopprette Statens obligasjonsfond.

– Dette vil bidra til økt likviditet, slik at bedriftene fortsatt får lån, og bidra til å bygge tillit i kapitalmarkedet, sier Sanner.

Obligasjonsfondet vil være på inntil 50 milliarder kroner og skal forvaltes av Folketrygdfondet.

Obligasjoner

Næringsminister Iselin Nybø (V) understreker at regjeringen er villig til å bruke de pengene som er nødvendig for å sikre norsk økonomi og norske bedrifter.

– Det viktigste nå, utenom liv og helse, er at de som har en jobb, fortsatt vil ha den når denne krisen er over, slår hun fast.

Både Solberg og Sanner understreker at det vil komme nye tiltak etter hvert.

– Det vil være behov for mer. Det kommer, sier Sanner.

Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling fra kravet til Norsk Industri om å utsette innbetaling av skatter og avgifter for bedrifter, og ville heller ikke søndag røpe noen detaljer om hvilke tiltak for selvstendig næringsdrivende som vurderes.

DNB: Lovende

Både NHO og DNB mener de to nye tiltakene er lovende.

– Statlige garanti- og lånegarantiordninger på 100 milliarder kroner vil kunne være kraftfulle grep. Det kan gjøre at bankene kan hjelpe flere bedrifter til å komme seg gjennom en veldig krevende periode, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB.

– Det er avgjørende at bedriftene kan få den kreditten de trenger. Det er bra at regjeringen varsler større rammer hvis nødvendig, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Også NHO Reiseliv, som søndag advarte om 100.000 permitteringer, er glad for at regjeringen og Erna Solberg har skjønt alvoret, ifølge direktør Kristin Krohn Devold.

– Det viser at NHO Reiseliv og våre bedrifter har blitt lyttet til, sier hun.

Krever mer

Men regjeringen må samtidig sikre at bedriftenes økonomiske ansvar blir det samme uavhengig av om arbeidstaker er permittert, hjemme med barn eller i karantene, mener NHO.

– Arbeidsgiverperioden må i alle tre tilfeller kuttes til maksimalt to dager, som foreslått for permitteringer. Dette må innføres umiddelbart, framholder Almlid.

Organisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, mener de nye tiltakene er gode, men bare en start.

– Vi trenger hardere skyts for å holde bedriftene i live gjennom denne krisen, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen.

− Moms er en stor utgiftspost for denne næringen, derfor burde regjeringen stoppet innbetalingen av moms. Vi savner fortsatt kompensasjonsordninger for dem som er hardest rammet av nedstengning, sier Horneland Kristensen.