Edmund K. Ness

Innlegg: Om bergsikringsarbeid i dagen, fjellsikring, rassikring, steinsprangsikring, erosjonssikring

Stein/skred langs veier, jernbane, større og mindre byggeprosjekt og så videre. Hadde nær sagt at kjært barn har mange navn, men er jo ikke så sikker på at dette barnet er så kjært. Det ses vel heller på som en økonomisk klamp om foten i de fleste prosjekt, offentlig og private.

Tunnelsikring er jo vesentlig høyere oppe på rangstigen og får i all hovedsak en helt annen oppmerksomhet både fra offentlig hold og fra media. Fjellsikring i tunnel og fjellsikring i dagen er to helt forskjellige fag som krever forskjellig tilnærmingsmetoder.

Bakgrunnen for denne artikkelen er de ras som har gått langs relativt nye veier /prosjekt og hvor flere lurer på hvordan dette kunne skje.

Tror det er viktig å få belyst de bakenforliggende årsaker til at slike ting skjer.

Utfordringene ligger i prispress og hastverk i anbudsfasen. Beskrivelser som ikke er gode nok. Framdriftsplaner og hvem som er prioritert der. Hastverk for å få åpnet veien før fastsatt dato eller for å få ut bonus og mangel på tid til å gjøre et skikkelig sikringsarbeid. Gjelder også sikringsprosjekt på større eiendomstomter o.l. Og for så vidt manglende kontroll og oppfølging av lovverket i Plan-og bygningsloven når det gjelder bygging generelt. § 28 som omhandler tomta og fare fra omliggende terreng blir stort sett glemt i byggesaker, både fra det offentliges side og fra utbyggere.

På store veiprosjekt er enten Statens vegvesen eller Nye veier involvert som hovedoppdragsgivere. Og nå etter hvert Fylkene som får en mer sentral rolle. Under disse har man en del større aktører, både landsdekkende, utenlandske og større regionale firmaer. Under her igjen et par ledd av små og mellomstore firmaer som blir involvert. Av disse en del seriøse firmaer som prøver å drive berg/fjellsikring ut ifra et best mulig faglig ståsted. Og som har bygd opp både maskinpark og personell for å kunne drive faglig profesjonelt.

Og en del firmaer og enkeltpersoner som tror de kan berg/fjellsikring og som selvfølgelig får jobb fordi de er billig. Priser dumpes og markedet for de seriøse firmaene ødelegges.

Flere prosjekt er nå såkalte Totalprosjekt. Og jo lengre nede på rangstigen man er, jo mer sårbar blir man med tanke på at større aktører presser både ansvar og risiko nedover og skal helst ha en Mercedes levert til Ladapris. Det trikses og mikses med Prosesskoden slik at det som skal prises er så ullent som mulig. Og sendes ut beskrivelser som ikke er mulig å utføre eller direkte farlig i forhold til HMS.

Sikringsarbeid skal nå i flere tilfeller utføres på fastpris pr.m2. uansett hvor store sikringsmengder som må til. Og uten at man er særlig involvert i prosjekteringsfasen.

I mange tilfeller har de som skal sikre fjellsidene langs nye veier svært lav prioritet til plassen de trenger. Dette gjelder også byggetomter. Når sprengning og utlasting er forsinket og betongen bestilt til fast dato så blir tidsvinduet fjellsikringen skal gjøres mindre og mindre. Man kan oppleve at når man kommer til en fjellvegg som skal renskes for løse stein og boltes så ligger det åpne rørgrøfter og står betongkummer under. Da har det vært arbeidet under usikret/farlig fjell av folk i grøfta. Og hastverk med å laste ned skjæring etter utsprengning fører til at topprensk med gravemaskin blir for dårlig jfr. Prosesskoden 21.4 Rensk av bergoverflate

Hvor ble det av den HMS en som var så viktig på det der flotte kurset som man måtte ta for å komme inn på anlegget?

I tillegg kan man blir avkrev at man skal renske ned all løs stein uten å skade noe som ligger i grøfta. Kravet om å renske ned stein uten å skade noe har også gått igjen i en del konsulentrapporter. Noe som viser manglende praktisk tilnærming til oppgaven.

Man kan også oppleve at når man står med en fjellsikringsmaskin, det være seg en billift, teleskoptruck eller bomlift så graves det en grøft rett framfor maskinen og en rett bak for maskinen. Dette går ofte på manglende evne/vilje til å legge inn fjellsikring i framdriftsplanene. Og bunner i mangel på fokus og forståelse av rekkefølge til ulike aktiviteter.

Pga. prispress så gambles det med så lite rensk, bolt og nett som mulig også på nye veier. Spesielt nett som ikke går helt ned ser vi flere steder.

Alle skjønner at dette i en del tilfeller må gå galt. Håper at beslutningstakere / byggherrer / kontrollmyndigheter nå i bedre grad evner å sette seg i hva som egentlig foregår. Og gjøre noe med det.

Midt oppe i dette så har vi de mange konsulentene / geologer etc. som skal prøve å ro imellom byggherrer som skal ha dette billigst mulig, hovedentreprenører som skal holde tidsfrister for å få ut en bonus og fjellsikringsfirmaer som har heller dårlig med tid til den jobben som skal utføres.

Selv om de fleste konsulenter/geologer jobber veldig godt så er det noen ganger uerfarne geologer som trenger å ha et profesjonelt fjellsikringsfirma å spille på lag med. Både geologer og fagfolk innen fjellsikring må få utføre arbeidet ut ifra en faglig vurdering. Her ligger litt av nøkkelen til å få en bedre sikring av både veier og byggetomter. Uerfarne geologer som får uerfarne fjellsikrere å jobbe med kan være en veldig uheldig kombinasjon.

Vedlikehold av veier etter at de er åpnet kan også være mangelfull. Manglende bevilgninger til jevnlig kontroll og vedlikehold kan gjøre at fagfolk ikke får lov å merke for nødvendige sikringsbolting før man vet at man har penger til å utføre arbeidet. Samme med nedrensking av løs stein langs gamle veier noe som også blir nedprioritert pga. mangel på bevilgninger.

Steinspranggjerder / fanggjerder får ikke årlig ettersyn eventuelt tømming slik vedlikeholds instruksen er fra produsent og fjellsikringsentreprenør tilsier.

Presset på bransjen har vært nokså stort i flere år.

Det krangles over en lav sko pga. av ulne beskrivelser som aldri burde vært sendt ut, og heller ikke priset.

Men alle ledd blir beordret å prise noe man vet ikke kommer til anvendelse, i håp om å kunne få dette på nye poster som tilleggsarbeid. Det står så fint i kravdokumenter til SVV at det ikke er lov med taktisk prising og at man skal melde om direkte feil i beskrivelsen.

Svært få tør å stå fram og si hva de mener. Man slår ikke av handa til den som gir deg mat.

Her har Statens vegvesen, Nye veier og andre offentlig innkjøpere en jobb å gjøre. Man må slutte å ta inn konkursryttere og cowboyfirmaer inn i prosjektene bare fordi de er billigst. Og de seriøse firmaene som skal gi inn pris må slutte å satse på at tilleggsarbeid utenom kontrakt skal berge prosjektet. Men dessverre blir prisene presset så mye at noen ser dette som eneste utvei for å komme til bordet.

Stramme tidsfrister blir jo presset nedover i hele rekka med underentreprenører. Da blir det til slutt noe som alle vet skjer, men svært få vil snakke om. Money talks. Her ligger et stort offentlig ansvar for å få slutt på slike tilstander.

Mange fine papirer angående HMS erstatter ikke sund fornuft og sunt bondevett. Men her er det nok mange som rett og slett har gått fra vettet når man ser på en del arbeidsoperasjoner som av og til blir pålagt fjellsikringsfirmaer. Noe som slett ikke hjelper på å få et godt resultat uansett hva man driver med. Respekten og tilliten til HMS arbeid smuldrer bort og det blir flotte papirer på et kontor og manglende bakkekontakt.

De underliggende årsaker til at det kan skje slike "uforklarlige ras" er nok flere, men noe av løsningen tror jeg vil ligge i å gi fjell/bergsikringsfirmaene og fjellsikring i dagen samme status og plass i prosjekter som de som sikrer tunnel.

I tunnel styrer tunneldriverne sin egen arbeidsplass fra start til mål. Ute i dagen er fjellsikringsfirmaene i mange tilfeller kasteballer og de som prioriteres bort. Dette går ut over hverdagen både for konsulentene som skal bedømme og godkjenne fjellsikringen og sikringsfirmaene som skal utføre jobben. Og kan som et resultat av dette gå ut over sluttresultatet.

Gi de seriøse berg/fjellsikringsfirmaene den plass i opplæringssystemet som de fortjener. Slik læreplanene nå er omfatter de svært lite av det arbeidet som har med berg/fjellsikring å gjøre. Også her er vi langt nede på rangstigen.

Lag et enkelt godkjenningssystem for berg/fjellsikringsfirmaene. Dette kan lages i samarbeid mellom en bransjeforening av de seriøse firmaene som vil være med, MEF, EBA, SVV og Nye veier. Og gjerne med innspill og oppfølging/samhandling i felt fra regionale verneombud og Arbeidstilsynet.

Gi de seriøse berg/fjellsikringsfirmaene den plasser de fortjener både i anbudsrunden og i prosjektet. Da vil vi være på rett vei.