Innlegg: Tre spennende utspill fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å sikre bedre byggkvalitet gjennom livsløpet

Vi kan, og vi må, lære av historien for å legge til rette for «Gode bygg for eit betre samfunn» (Stm 28: 2011-2012). I grove trekk har vi hatt tre store byggeboomer som alle har satt preg på utviklingen av våre bygninger og deres omgivelser. 1800-tallets bygninger uten noen form for tekniske installasjoner, 1950-70-tallets bygninger med minimum av installasjoner, og 2000-tallets bygninger med en mengde tekniske installasjoner.

Bygninger i dag er komplekse og krever en arkitektonisk og teknologisk integrasjon som krever samspill allerede i tidlig fase for å nå kvalitetskravene i teknisk forskrift. Dette kontrolleres ved ferdigstillelse av bygget.

Grunnlag for verdiskaping gjennom livsløpet legges ved ferdigstillelsen, men effekten er ikke mulig å kontrollere før etter noen år, (OSCAR-prosjektet: «Verdi for eier og bruker», 2014- 2017). Byggfeil, som kan defineres som avvik fra de krav som stilles i tidligfase, synliggjøres først etter flere år ofte i form av skader.

Byggskader kan i grove trekk deles i tre grupper; 1) Eldre bygg som følge av alder og manglende vedlikehold, 2) Nybygg som følge av kompleksitet, komponenter / materialer / kunnskap etc som ikke passer vårt klima, og 3) Nylig ombygde bygg hvor endret bygningsfysikk skaper skader. Den desidert største årsak til skadene er forbundet med fukt, enten i form av nedbør eller som følge av kondens.

Sterk vekst i tettsteder skaper også press på byggenes omgivelser som har en stor innvirkning på den sosiale og miljømessige trivsel, spesielt i boligområder («Boliv», Bjørberg et al, Bygg.no juni 2019).

Sammen med endret klima og forpliktelsene Norge har inngått gjennom klimaavtalen, vil det endelige resultat av disse tre rapportene fra KMD gi grunnlag for «Forsvarlig byggkvalitet» over livsløpet for det enkelte bygg så vel som områder byggene er en del av.

Rapport «Forsvarlig byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet»

Utvalget har hatt en referansegruppe, bestående av alle partene i BAE-næringen, som har gitt sine innspill. Utvalgets leder, Nils-Henrik Mørch von der Fehr, fremhever at det ikke er mulig å gjøre alle til lags, til det har organisasjonene i BAE-næringen ulike synspunkter og prioriteringer i forhold til sine interessenter. Han poengterer også at det er mange alvorlige byggefeil av stor betydning samt innslag av arbeidskriminalitet.

Utvalget foreslår å avvikle dagens sentrale godkjenning og ansvarsrettssystem. Alt ansvar foreslås nå lagt på tiltakshaver. Dette betyr at det blir viktig for tiltakshaver å sette sammen et flerfaglig kompetent team fra dag 1 tilpasset det aktuelle prosjekt, dvs tidligfase blir viktig. Dette teamets første oppgave må være å bistå tiltakshaver, om vedkommende ikke har kompetansen selv, med utforming av søknad for tiltaket. Dette teamets forståelse av tiltakshavers mål og strategi for prosjektets kvaliteter vil bli avgjørende for gjennomføringsprosessen og må bli en oppstartskommunikasjon før arbeidet med prosjektet starter. Gjennom en slik prosess kan tiltakshaver bidra til å forhindre byggfeil.

Ordet «prosjekt» i rapporten kan lett oppfattes som nybyggprosjekt. Men det omfatter alt som er byggemeldingspliktige tiltak gjennom livsløpet.

Kvalifikasjonskrav foreslås knyttet til personer, ikke til firmaer. Personer som skal bistå i prosjekter skal ha den nødvendige yrkeskompetansen for å løse sine oppgaver slik at offentlig rettslige krav oppfylles.

Oppgradering / ombygging av eksisterende byggverk har et økende omfang. Men kompetansen når det gjelder eksisterende byggverk (svakheter, bygge- og materialteknikk, bygningsfysikk, gammelt håndverk etc), i alle ledd er ikke tilfredsstillende. For å oppnå forsvarlig kvalitet, uansett nybygg eller tiltak gjennom livsløpet, er kompetanse i alle ledd i verdikjeden viktig. Her er det viktig å huske at siste ledd er den enkelte fagarbeider, enten i fabrikk eller på byggeplass.

Fagarbeideren er ofte både det første og siste leddet ved vedlikeholdsarbeider, arbeider som oftest ikke er byggemeldingspliktig, dvs det stilles ikke noe krav. Innen dette arbeidsområdet finnes det derfor også størst andel ikke faglærte. Dette er et stort tankekors da vedlikehold er vesentlig for å opprettholde ønsket kvalitet.

Livslang kunnskapsbasert læring blir viktig for å bygge opp en mer kompetent næring. Her vil erfaring fra når, hvor, hvorfor og hvordan byggfeil / -skader oppstår bli viktig. Likeledes er utviklingen av ny teknologi, regelverk (inkludert direktiver fra EU), utfordringer etc, som har betydning for alle ledd i verdikjeden, viktig å implementere fortløpende. Opprettelse av et felles nettsted for registrering av byggfeil / -skader vil kunne gi verdifull erfaringstilbakeføring til BAE-næringen, bla om hvilke deler av bygget som har en spesiell risiko for feil / skader.

Kommunen gjennomfører dokumentkontroll for igangsettelse og for ferdigattest, men minimal kontroll på byggeplass. Effektiv kontroll og økt oppdagelsesrisiko er viktig for å forhindre byggefeil og

-skader. Mer bruk av digitale systemer og kontroll på steder i bygget med spesiell risiko for skader er foreslått. Kontrollarbeid krever kompetanse og det påpekes behov for spesialister spesielt når det gjelder fukt, bygningsfysikk, brann, akustikk mm. Det foreslås at denne fysiske kontrollen, mellom dokumentkontroll for igangsettelse og ferdigattest, skal utføres av uavhengig tredjepart som også kan ansvarliggjøres. Kontroll som dokumenteres i et digitalsystem vil også bidra til systematisering for erfaringstilbakeføring.

Som tidligere nevnt, og påpekt i OSCAR-prosjektet (2014-2017), avdekkes ikke effekten av det som er bygget før etter noen år i bruk, for eksempel vil byggskade som følge av byggfeil ikke vises før det har gått flere år. Dette er spesielt viktig i boligbygging da eier av den enkelte boenhet, som i utgangspunktet er ukyndig innen byggfaget, ikke har noen mulighet til påvirkning eller valg av løsninger gjennom prosjekterings- og byggeprosessen. Utvalget foreslår her å innføre forsikringsordning for byggfeil / byggskader. Erfaringer fra Danmark viser at alvorlige feil ble redusert fra 27% til 3% over en periode på 10-12 år da de innførte byggskadefond (https://www.bsf.dk/ ). Ordningen er beskrevet i Byggekostnadsprogrammets (2005-2010) prosjekt «Veien til riktig utførte bygg (RUB)».

«Krav til innhold i tilstandsrapport»
I Byggekostnadspropgrammets prosjekt «RUB» ble det også foreslått obligatorisk teknisk tilstandsrapport ved eierskifte av bolig med bakgrunn i stor mengde konflikter i kjølvannet av eierskifte av bolig. NOU 2009:6 «Tilstandsrapport ved salg av bolig» anbefalte endringer i avhendingsloven med økt bruk av tilstandsanalyse ved eierskifte. Formålet var å fremstille resultatene av utført tilstandsanalyse på en enhetlig og entydig måte slik gi god informasjon om boligen, som bidrag til økt trygghet og redusert konfliktnivå ved eierskifte. Pga stort sprik i høringsresultatene ble arbeidet ikke fulgt opp videre.

Imidlertid ble NS 3600 «Teknisk tilstandsanalyse ved eierskifte av bolig» utarbeidet av Standard Norge (SN). Den ble utviklet etter retningslinjer gitt i NOU 2009:6 og lansert i 2013, veiledning til standarden kom i 2014. I årene som fulgte gjennomgikk i størrelsesorden 1100 takstmenn opplæring i bruk av standarden. Standarden ble imidlertid trukket tilbake for revisjon og forenkling på en rekke punkter.

Høringene har vist at det er behov for endring i avhendigslova slik at den gir en tryggere bolighandel og lovproposisjon Prop. 44 L (2018-2019) ivaretar dette. Formålet er klart definert i forslaget:

«Forskriften fastsetter krav til tilstandsrapporter og bygningssakkyndige som må være oppfylt for at en tilstandsrapport skal få virkning etter avhendingslova. Formålet er å tilrettelegge for at det utarbeides tilstandsrapporter av høy kvalitet, slik at forbrukere får et betryggende informasjonsgrunnlag før et boligkjøp.»

Kravene til tilstandsrapporten bygger på NOU 2009:6 men med redusert antall elementer som skal undersøkes. Dette er basert på innhenting av erfaringer fra domstolene, aktører i markedet samt vurdering av et fornuftig omfang. Rapporten skal gjennomføres av «Bygningssakkyndig» på tilsvarende måte som i den danske ordningen om Byggeskadefond. Krav til kompetanse gjennom formell utdanning vil gi opphav til et nytt lovregulert yrke. Denne type kompetanse vil også kunne legges til grunn for det som er nevnt i rapport «Forsvarlig byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet».

«Gode boliger gjennom hele livet»
For tre års siden introduserte KMD «Statens pris for byggkvalitet» innenfor boligsektoren for å stimulere til samt få frem forbildebygg. Kommunalministeren påpeker at en slik pris ikke bare handler om selve bygget, men boligen som skal tilfredsstille alle livets faser med en god kvalitet for fremtidens boliger. Her vil vi påpeke innholdet i ordet «boliv», (ref artikkel Bygg.no juni 2019), som handler om boligen og boligens område med sine tilbud og muligheter til å skape «well-being» for alle, og det må ivaretas over tid. Boligliv, arbeidsliv, skoleliv og sosialt liv må ses mer integrert. Boliv er mer enn å bo, det omfatter også å leve.

Dette vil bidra til bærekraftig utvikling for mennesker, organisasjoner og samfunn. Mao handler det gode boliv om å leve i det området vi bor, dvs ha et godt livsmiljø over tid. Livsmiljøet er det sosiale og fysiske rammeverket i vårt daglige liv. Selv om de sosiale behovene endres, så handler det om sikkerhet, trygghet, aktivitet og hvile. Velvære er totaliteten av innendørs- og utemiljø, trygghet og totaløkonomi. Utviklingen av tettstedene må også ivareta lavkost boligområder som del av den sosiale bo- og fellesskapsstrukturen slik at transport minimaliseres.

Oppsummering
Det er en klar sammenheng mellom disse tre utspill fra KMD for å oppnå god kvalitet gjennom livsløpet. Det kan ses som em klar oppfølging av Stortingsmelding Stm 28: 2011- 2012 «Gode bygg for eit betre samfunn» som er et flott utgangspunkt for å nå bærekraftige bygninger gjennom livsløpsplanlegging og –økonomi. Bedre kvalitet vil også bidra til oppfyllelse av klimamålene som er konkretisert i klimaavtalen med konkrete forpliktelser.

Begrepet kan oppfattes på mange måter, men i utgangspunktet knyttes det til at det ferdige bygget skal tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift.

I Bygg.no 24. juli 2019 beskriver Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL, «at det er et stort potensiale for byggenæringen til å bidra som en sentral samfunnsaktør. Det er mange tanker, det krever mye samordning og vi trenger utviklingsprosjekter med flerfaglig forståelse og innhold». BAE-næringen totalt sett skal, må og kan bidra til å løse de forpliktelser regjeringen har i bla klimaavtalen.

Vi vet det er ulike oppfatninger av forslagene til endringer i lovverket. Men vi er overbevist om at alle kan bidra til et godt resultat som helt klart vil kunne løfte kvaliteten i vår sektor ved å tenke kvalitet skal vare over tid. BAE-næringen sammen med akademia må tilrettelegge for livslang læring som gir løpende dokumentert oppdatering av kompetanse.