Jøns Sjøgren

Positive til klimakrav for byggevarer

I slutten av januar ble Klimakur 2030 presentert der man har utredet 60 tiltak som kan kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 50 prosent innen 2030.

Jøns Sjøgren

Administrerende direktør i
Byggevareindustriens Forening

Omtrent samtidig meldte Norge inn forsterket klimamål for 2030 til FN, dvs. 50-55 prosent utslippsreduksjon i neste 10-årsperiode, i samarbeid med EU. For at disse målene skal nås må også byggenæringen bidra.

Byggenæringen bidrar indirekte til klimagassutslipp i og utenfor Norge, blant annet i tilknytning til produksjon av byggevarer og transport. Byggevarer som er produsert i Norge er mer klimaeffektive enn de fleste importerte byggevarer, og er derfor en viktig del av løsningen for å få ned de totale klimagassutslippene.

Nylig vedtok Byggevareindustriens styre et posisjonsnotat som bekrefter foreningens positive syn på klimakrav knyttet til byggevarer og hvilke sentrale forutsetninger som må på plass for at målene skal nås.

Norske byggevarer er en viktig del av løsningen for å få ned de totale klimagassutslippene. Men det forutsetter blant annet følgende:

· Vi må ha like konkurransevilkår med importerte byggevarer og mellom ulike materialtyper.

· Vi må ha forutsigbare og langsiktig stabile rammevilkår, og myndighetene må signalisere eventuelle krav i god tid.

· Vi må ha like vilkår for byggevareindustrien uavhengig om den er i kvotepliktig og ikke- kvotepliktig sektor

· Et tett samarbeid må på plass mellom myndigheter og byggenæringen for å finne gode og kostnadsoptimale løsninger.

· Myndighetene og byggenæringen må i fellesskap videreutvikle digitale verktøy ogdata.

Løsningen ligger i norske byggevarer, finansiell støtte og digitalisering
Norsk byggenæring er ansvarlig for rundt 15 % av Norges totale klimagassutslipp. Når vi ser på de totale klimagassutslippene som norsk byggenæring genererer, inkludert produksjon utenlands, utgjør byggevareproduksjonen omtrent halvparten. Det er derfor avgjørende at myndigheter og Byggevareindustrien samarbeider tett for å redusere byggenæringens utslipp.

Norske byggevarer er mer klimaeffektive enn importerte byggevarer. Dette er det flere årsaker til, blant annet bruk av norsk vannkraft, utvikling og bruk av lavkarbonbetong, betydelig bruk av resirkulerte råvarer, en effektiv og optimalisert produksjon og korte transportavstander.

Finansielle støtteordninger og forutsigbare rammebetingelser i form av tydelige markedskrav er tiltak som vil bidra til at byggevareindustrien blir mer klimaeffektiv. Her er noen spesifikke tiltak:

· Byggherrer og myndigheter må stille forutsigbare og materialnøytrale klimakrav, og leverandørene må legge til grunn omforent nasjonal og internasjonal standardisering når kravoppnåelse skal dokumenteres.

· Styrke kompetansen om klimakrav ved offentlige anskaffelser gjennom økt satsing på veiledning og kurs.

· Miljø må vektes med 30 % i offentlige anskaffelser.

· Eksisterende bygg må gjøres mer energieffektive, for å frigjøre elektrisitet som kan brukes i industri, transport og olje- og gassektoren. Enova må derfor styrke sin innsats på dette området.

· Myndighetene må gi finansiell støtte til elektrifisering av industrien, maskiner og transport.

· Myndighetene må sikre at konkurransevilkårene for industrien er lik uavhengig om den er i ikke- kvotepliktig eller kvotepliktig sektor

· Myndighetene må bidra med finansiell støtte til karbonfangst og lagring.

· Vi må satse videre på digitalisering av byggenæringen. Digitalisering av byggevarers miljø- og klimaegenskaper er en forutsetning for at vi kan gjøre effektive klimavurderinger i byggenæringen. Her er Norge godt i gang med arbeidet siden byggenæringen har gjort en stor innsats nasjonalt, men også gjennom aktiv deltakelse i internasjonal standardisering.

Klimakrav i regelverket
Byggenæringen bidrar til betydelige klimagassutslipp i og utenfor Norge, og et tilpasset regelverk som involverer hele næringen, kan bidra til å redusere disse utslippene. Da er det naturlig at klimakrav i Teknisk forskrift (TEK) blir en del av løsningen. Krav i TEK vil sikre et minimumsnivå, men de må samtidig være gjennomførbare for hele verdikjeden og i hele landet. Klimakrav der materialer er inkludert, må også si noe om materialenes livsløp. På den måten kan vi både fremme sirkulære løsninger og få ned klimagassutslippene.

Klimakrav i regelverket innebærer imidlertid utfordringer innen dokumentasjon, kravsnivå, prosess, verktøy og kompetanse som må løses før vi kan få en klima- og kostnadseffektiv byggenæring. Etter flere års god jobbing i byggevareindustrien og resten av byggenæringen har vi allerede en del gode løsninger som kan tas i bruk allerede i dag.

Byggevareindustriens forening mener at myndigheter og byggenæringen må gå sammen for å se på mulighetene næringen har for utslippskutt som kan reguleres i TEK, eller kutt ved bruk av andre virkemidler. Vi må se på tiltak i både et kort og langsiktig perspektiv. Dette må også sees i sammenheng med dagens og fremtidens kompetansebehov, og hvilke verktøy og hjelpemidler som er nødvendige for å gjøre valgene så kostnadseffektive som mulig.

Parallelt med dette må myndighetene støtte opp under arbeidet med digitale materialegenskaper, inkludert klimadata. Dette er avgjørende for å nå de ambisiøse klima- og effektiviseringsmålene for byggenæringen.