Den 6,5 kilometer lange veistrekningen, E18 mellom Bommestad og Sky, åpnet for trafikk tidlig i 2018. Knappe to år senere etter så raste altså flere store steinblokker ut i de sørgående kjørefeltene. Det var massive steinblokker som falt ned i veibanen som ville gitt alvorlige følger om noen biler hadde befunnet seg her på dette tidspunktet.

Ekspertgruppen er rimelig klar i sin konklusjon, og peker på flere kritikkverdige forhold. Det er gjort store feil i flere ledd som påvirket at noe slikt kunne skje. Ifølge ekspertgruppen ble selve utsprenigngen gjort som den skulle, men etter utsprengningen anviste byggeledelsen boltesikring som av utvalget vurderes som klart mangelfull. Boltesikring ble utført av entreprenør, sannsynligvis med feil/mangler i forhold til anvisningen, og utvalget har også konstatert at det ikke ble gjennomført stabilitetsanalyse som beskrevet i Statens vegvesens håndbøker. Dessuten ble sikringsarbeidene kvalitetssikret av uavhengig kontrollør som verken påpekte manglende stabilitetsanalyse eller gjorde noen grundig kontroll av hvorvidt den utførte boltingen var effektiv.

Her har altså mye gått galt, selv om man kjente til at dette var et utfordrende fjellområde, men dette ble altså ikke hensyntatt i stor nok grad. Det er egentlig meget bekymringsfullt at fagfolk ikke har klart å samle sin kunnskap slik at man fikk et godt nok resultat. Her kan det synes som om man kom helt skeivt ut fra starten av og utfordringene ble ikke fanget opp underveis. Både i planleggingen av hvilke tiltak som burde gjennomføres, selve utførelsen av jobben og ikke minst kontrollfunksjon var mangelfull.

Dette er også kritikk de ulike partene nå må ta til seg og ta med seg videre. Men dette er utvilsomt også en hendelse og et hendelsesforløp hele anleggsbransjen må studere nærmere og lære av. Ekspertgruppen kommer med flere anbefalinger i sin rapport. Blant annet mener det at høye bergskjæringer bør få tydeligere «status» i planlegging og beskrivelser og at det rett og slett gis mer oppmerksomhet til denne typen utfordrende områder i et prosjekt, gjennom hele fasen fra planlegging til etterkontroll. De anbefaler også at krav til risikovurdering for høye skjæringer anbefales tatt inn i Håndbok N200, etter samme mal som for tunneler i Håndbok N500. De peker også på det bør igangsettes arbeid for å samle og strukturere relevante krav og veiledninger for høye bergskjæringer i ett sett av retningslinjer og veiledninger.

Ekspertutvalget sitter på mye relevant kompetanse og bransjen bør derfor lytte nøye til rådene som er gitt, og ta disse videre. Dette vil helt sikkert både Statens vegvesen, involverte entreprenører og rådgivere også gjøre. Statens vegvesen vil helt sikkert også se på nytt hvordan de beskriver disse jobbene gjennomført og hvilken kompetanse som skal kreves ved gjennomføringen av denne typen problemområder i prosjekter. Dette er helt klart en hendelse som bør ha vekket hele bransjen, og viser med all tydelighet hvilke konsekvenser som kan komme om man ikke gjør en god nok jobb. Vi tror derfor bransjens aktører også vil se alvorlig på det som skjedde, at de vil studere rapporten nøye og sette i gang flere prosesser for å se nærmere på hva man kan lære av dette. Blant annet burde man arrangere en større samling for å oppsummere hva som har skjedd, hvordan det kunne skje og ikke minst hvordan unngå at det skjer igjen.