Direktør for miljø og innovasjon i Møller Eiendom, Isak Oksvold, ville stramme klimaskruen hardere til, men mange av leverandørene er ikke klare til å levere. Arkivfoto.

Eiendomsselskap sendte nye klimakrav ut på høring - mener svarene de fikk vitner om en umoden bransje

Møller Eiendom vil stramme inn klimakravene og sendte utkast til nye leverandørkriterier ut på høring til et førtitalls selskaper. Svarene de fikk sto ikke til forventningene.

I fjor høst staket Møller Eiendom ut en ny klimakurs. Ønsket til eiendomsselskapet var å dreie prosjektene deres i en mer klimavennlig retning.

Men når de nye innstrammede leverandørkravene snart skal bankes gjennom, er de ikke like ambisiøse som eiendomsselskapet hadde håpet.

– Etter at vi gjennomførte en høringsrunde blant våre leverandører, har vi fått noen tilbakemeldinger om at de ikke ser relevansen i kravene vi foreslo eller at de opplever at noen av kriteriene er vanskelige å innfri, sier direktør for miljø og innovasjon i Møller Eiendom, Isak Oksvold til Byggeindustrien.

Responsen fra bransjen har overrasket selskapet.

– Vi hadde nok forventet at markedet var litt mer modent enn hva svarene vi har fått tilsier, spesielt med tanke på det store fokuset som har vært på klima, miljøbygg, miljøsertifiseringer og energimerkingsordninger de siste årene, sier Oksvold.

– Og det betyr at dere ikke kommer til å stramme skruen så hardt som dere i utgangspunktet hadde ønsket?

– Vi ønsker å finne et realistisk nivå på dette. Det er en balanse mellom å ikke ekskludere for mange i innkjøpsprosessen og faktisk bidra til at selskapene gjennomfører tiltak som kan bidra til å redusere klimabelastningen og øke sin kompetanse eller forståelse på området. Men signalet fra oss er at vi kommer til å stramme ytterligere inn på kravene etter hvert. Vi må ta det steg for steg, sier Oksvold.

Involverte rundt 40 selskaper i høringsrunde
Møller Eiendom sendte ut sitt utkast til leverandørkriterier til rundt 40 selskaper og ba om tilbakemelding via et online spørreskjema.

Kriteriene som ble presentert for alle virksomheter i leverandørkjeden, var blant annet at:

virksomheten skal dokumentere et miljøstyringssystem.

virksomheten skal ha identifisert sine vesentlige klimapåkjenninger.

virksomheten skal ha satt mål for å redusere sine vesentligste klimapåkjenninger.

For entreprenørene spesielt ba Møller Eiendom om innspill på følgende punkter:

  • virksomheten skal kunne vise til minst fem referanseprosjekter med oppføring og/eller rehabilitering av bygninger med dokumentert lav klimabelastning over bygningens levetid, og redegjøre for hvordan virksomheten bidro gjennom sitt ansvar i gjennomføringen.
  • virksomheten skal kunne vise til gjennomføring av prosjekter uten fossile klimagassutslipp fra forbrenning på byggeplass. Der det ikke kan vises til referanseprosjekter, kan virksomheten redegjøre for hvordan entreprenøren vil gjennomføre en byggeplass uten klimagassutslipp ved å peke på tilgjengelig utstyr i markedet som man vil nyttiggjøre seg av.

For arkitekter/rådgivere ble det også bedt om at:

  • virksomheten og tilbudt personell skal kunne vise til deltakelse i minst fem referanseprosjekter med dokumentert lav klimabelastning over bygningens levetid.

– Svarene vi har fått viser at det i all hovedsak at det er overkommelig for de fleste selskapene å ha på plass et system for miljøstyring, ha identifisert sine viktigste klimapåkjenninger og det å sette klimamål for virksomheten. Det er også som forventet, sier Oksvold.

Større selskaper bedre rustet til omstilling

Ifølge Møller Eiendom tyder resultatene fra undersøkelsen på at det er forskjeller mellom store og små selskaper når det gjelder å kunne vise til konkrete erfaringer og kompetanse med gjennomføring av prosjekter med lav klimabelastning.

Det er spesielt mange av de mindre virksomhetene som sliter med å levere på kriteriene.

– Dette er et tankekors, men det er i og for seg logisk ettersom klimatiltak vanligvis er intensivt både hva angår kapital, men også kompetanse, sier Oksvold.

– De små virksomhetene er også viktige for oss, og vi ser på disse som en sentral brikke i å få nye løsninger og nye ideer ut i markedet, legger han til.

Får ros for høringsrunde

BNL-sjef Jon Sandnes sier flere bedrifter er opptatt av klima og miljø, men at modenheten også henger sammen med kravene som settes fra byggherrene. Arkivfoto.

I Byggenæringens Landsforening (BNL) roser de Møller Eiendom for å ha tatt leverandørleddet med på råd gjennom en høringsrunde.

– Først og fremst - byggenæringen har et stort ansvar for å bidra til å få ned klimautslippene, så her er det bare å brette opp ermene. Jeg synes det er positivt at eiendomsselskapet sender ut utkast til leverandørkriterier fordi god dialog med næringen er en del av nøkkelen for å lykkes, sier administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes, til Byggeindustrien.

Ifølge BNL-sjefen opplever bransjeorganisasjonen at stadig flere bedrifter er opptatt av klima og miljø.

– Vi ser i våre undersøkelser at også flere bedrifter etter hvert profilerer seg på dette som et konkurransefortrinn. Våre medlemsundersøkelser viser at stadig flere bedrifter blir miljøsertifisert og at de har satt dette høyere opp på agendaen. Det at de store bedriftene er mer beredt enn de mindre, overrasker ikke, men vi har også gode eksempler på hvor byggherre etterspør klimakrav fra mindre håndverksbedrifter som ligger helt front, sier Sandnes.

Et resultat av hvilke bestillere bedriftene har

Han mener modenhetsnivået i bransjen henger sammen med kravene som byggherrene setter.

– Vi tror nok at dette ofte et resultat av hvilke bestillere bedriftene har. Der hvor både de private og offentlige byggherrene er offensive og har over tid stilt klimakrav, blir nok dette også høyere prioritert hos bedriftene. Markedet må klareres over tid. Jeg tror at skal vi lykkes i å nå klimamålene må de store byggherrene gå foran og stille krav. Hvis ikke vil prosjekter og anskaffelser gjøres fossilt da dette inntil videre gjøres rimeligere og vinner dermed anbudskonkurransene, sier Sandnes.

Han mener det er helt vesentlig at bestillerne har kompetanse på hva som gir best effekt og at de stiller realistiske krav.

– Det tar lang tid å endre stor næring, sier Jon Sandnes.