Norske LO-medlemmer slutter seg til uka til protestene mot det omstridte tjenestedirektivet.
Lørdag var det demonstrasjoner både i Berlin og Strasbourg. Tirsdag starter EU-parlamentet i Strasbourg behandlingen av direktivet. Da har Euro-LO mobilisert over 20.000 medlemmer til demonstrasjon. Fra Norge kommer en delegasjon på rundt 50 LO-medlemmer. Formålet med tjenestedirektivet, som ble lagt fram sommeren 2004 av daværende konkurransekommissær Frits Bolkestein, er å åpne for økt konkurranse på tjenesteområdet, slik det på 1990-tallet ble gjort med varehandelen innenfor EU/EØS-området. EU-kommisjonen viser til at 70 prosent av de nye arbeidsplassene i Europa kommer i tjenestesektoren og at en liberalisering vil skape millioner av nye jobber. Kommisjonens president Jose Manuel Barroso sier at EU ikke kan ha ett marked for varer og 25 separate markeder for tjenester. Kraftig motstand Direktivet møter sterk motstand fra fagbevegelsen i mange europeiske land. I Frankrike ses det som et utslag av den forhatte globaliseringen og går under navnet Frankenstein-direktivet. Det er særlig det såkalte opprinnelseslandprinsippet som vekker frykt for sosial dumping. De organiserte er redde for undergraving av lønns- og arbeidsvilkår dersom selskaper i Øst-Europa skal selge tjenester i rike vestlige land på hjemlige vilkår. Norge blir som EØS-land omfattet av tjenestedirektivet, men den rødgrønne regjeringen har flere innvendinger. Direktivet nevnes spesielt i Soria Moria-erklæringen som noe det kan bli aktuelt å reservere seg mot. Men nærings- og handelsminister Odd Eriksen (Ap) sa senest i forrige uke at direktivet er endret i riktig retning slik at det reduserer handelsbarrierer samtidig som det sikrer en god europeisk sosial modell. Norske reservasjoner Regjeringen leverte sine siste kommentarer til direktivet onsdag. På flere områder utrykkes det fortsatt betydelig bekymring, selv om listen over sektorer, som unntas fra direktivet, stadig blir lenger. Offentlig helse og utdanning holdes utenfor, det samme gjelder spill og audiovisuelle tjenester. Men likevel faller halvparten av alt arbeidsliv i EU inn under direktivet. Norske myndigheter etterlyser tiltak som skal sikre at tjenester som tilbys av utenlandske selskaper, holder norsk standard når det gjelder miljø, arbeidsforhold, helse, forbrukerbeskyttelse og lokaldemokrati. Disse forholdene skal ikke undergraves ved at et selskap er godkjent i henhold til dårligere standarder i hjemland. Et nøkkelpunkt i direktivet er at en slik godkjenning automatisk skal aksepteres i andre land i EU/EØS-området og at kontrollen med selskapet, når det gjelder kvalitet og innhold, skal utføres av landet der det er registrert, ikke der tjenestene utføres. Det er betydelig frykt blant norske fagorganiserte for at konkurransen fra utenlandske tjenesteytere skal undergrave lønningene i de deler av arbeidslivet som ikke har tariffavtaler. Her vil fremmede selskaper raskt rykke inn. Langt fram Det er imidlertid langt fram til et endelig vedtak i denne saken. Etter parlamentsbehandlingen til uken skal direktivet vedtas i ministerrådet, og her vil det ganske sikkert bli nye endringer som igjen utløser en ny vedtaksrunde. Det er også uklart hvordan avstemningen går i parlamentet. Sosialistgruppen og De grønne er harde motstandere, mens høyresiden vil ha det innført som et ledd i den såkalte Lisboa-prosessen, der målsettingen er å gjøre EU til verdens mest dynamiske region innen 2010. Denne prosessen er så langt tung på ord og lett på handling. Kampen vil trolig stå om de liberales stemmer. Dessuten frykter både politi og lokale myndigheter at den vil bli utkjempet i gatene.
