Varierende resultater i et stabilt godt marked

I disse dager kommer årsresultatene tikkende inn fra en rekke av næringens selskaper. Og som tidligere, er det noe strekk i laget.

Den norske byggenæringen har gjennom flere år opplevd en sammenhengende vekstperiode. Sjelden har oppgavene innen alle sektorer kommet så tett som vi har opplevd de senere årene, og veksten har vært stabil. Vi må tilbake til oljebremsen for å finne en periode hvor det gikk noe mer trått, men det var i hovedsak enkelte deler av landet som virkelig opplevde en stopp i markedet til og med i denne perioden.

Men i byggenæringen er det slik at gode tider ikke er ensbetydende med gode marginer. Som kjent bydde 2018 på tidenes omsetning i byggenæringen. Da vi presenterte oversikten over de 100 største utførende virksomhetene innen bygg og anlegg kunne vi konstatere at det var en kraftig vekst på topplinjen. På bunnlinjen var resultatet det dårligste på mange år. Faktisk måtte man helt tilbake til 2002 for å finne så lave marginer. Hovedårsaken til dette kunne som regel tilskrives store tap på enkelte prosjekter som dro totaltallene ned, ikke minst da innen anleggssektoren, hvor prosjektene blir stadig større og risikobildet øker.

Vi har selvsagt ikke den totale fasiten for 2019 ennå, men det er fortsatt relativt stort strekk i laget. Noen presterer meget bra, mens andre leverer mer på det jevne. Vi ser fortsatt at det er noen avskrivninger hos enkelte av selskapene, men ikke i samme størrelsesorden som vi så året før. En rekke selskaper igangsatte for et par år siden større prosesser for å bedre lønnsomheten og ta ned risikoen i sine selskaper, og dette er noe vi begynner å se effekten av. Enkelte har kuttet kostnader, men vi ser ikke minst at flere selskaper er blitt mer restriktive i hvilke jobber de går inn i, ikke minst innen utbygging av infrastruktur. Dette påvirker hele bildet innen denne sektoren, og det skal bli meget spennende å se hvilke aktører som kommer til å regne på gigajobbene fremover, som det nå kommer flere av.

Det er selvsagt et tankekors at marginene jevnt over ikke er bedre, selv i de gode tiden vi er inne i og har lagt bak oss. Det er enkelt å kunne si at om man ikke tjener penger nå, så gjør man det aldri. Det er selvsagt ikke så lett, men marginene burde naturligvis vært høyere, ikke minst med tanke på innsatsfaktoren og risikoen de utførende virksomhetene i næringen faktisk har. Men det ser ut til at det «magiske» tallet på fem prosent på bunnlinjen fortsatt er noe mange må strekke seg etter.

Med tallene som vi har sett så langt fortsetter dermed byggenæringens tendensen om at gode tider ikke er ensbetydende med tilsvarende gode bunnlinjer. Prosentnivået innen næringens virksomheter synes overordnet å være relativt stabile, uansett om det er gode eller dårlige tider. I dårlige tider er man nok mer påpasselig med det totale utgiftsnivået, mens flere i de gode tidene nok har en tendens til å kjøre litt for hardt på for å øke topplinjen. På mange måter er jo dette også noe som ligger i entreprenørenes natur; man skal vokse videre opp og frem, uten at dette alltid hensyntas i stor nok grad når man skal sette to streker under årsresultatet. Men med en stadig profesjonalisering av næringen er nok dette noe som likevel vil endre seg ytterligere i tiden fremover. I ledergruppene rundt om i de store entreprenørselskapene sitter det dyktige økonomer som passer godt på ingeniørene.

Det er fortatt en rekke selskaper som ikke har offentliggjort sine resultater for 2019, men så langt kan det se ut til at vi kan få et snittresultat som er noe bedre enn totalen fra fjoråret. Fasiten for de 100 største får vi i juni, når Byggeindustrien kommer med utgave nummer 11. Frem til da kan du følge med på utviklingen i de ulike selskapene på bygg.no.