Stor verdiskapning i fjellheimen

Verdiskapningen vi ser i det norske hyttemarkedet, og da først og fremst i fjellheimen, utgjør en stadig større andel av totalomsetningen innen byggenæringen.

Boligmarkedet er selvsagt den store motoren i byggenæringen, men vi ser at utbyggingen av fritidsboliger blir en stadig viktigere vekstdriver. Omsetningen av brukte hytter er stor, og prisene har steget gjennom mange år. Nå er snittprisen for en hytte på fjellet på rundt to millioner kroner. Den høyeste snittprisen finner vi i Øyer, hvor snitthytten koster nesten det dobbelte, altså fire millioner kroner. Prisene har nå steget jevnt over flere år, og prisene stiger fortsatt, selv om veksten nå er noe lavere enn på en god stund.

Men for byggenæringens aktører er det utbyggingen av hyttene, spesielt i fjellet, som står for den store verdiskapningen. Dette er et marked som har økt betraktelig de senere årene. Det er regulert veldig mange tusen hyttetomter rundt om i landet som står klare til utbygging eller som vil bli klargjort. Det kan virke som om kundegrunnlaget nærmest er utømmelig, og det samme er utbudet av mulige tomter. Dermed settes det i gang utbygging av veldig mange hytter en rekke steder. I tillegg kommer leilighetsutbyggingen, spesielt ved de største skidestinasjonene. Vi ser også at synergiene ved de største anleggene er store, og det etableres en rekke butikker, kafeer, restauranter og så videre.

Vi skal også huske på at det ikke er lavbudsjettutbygginger vi snakker om. Drømmen om den enkle frittliggende hytta uten strøm og innlagt vann er for lengst blitt noe for de med spesielle ønsker. Nå bygges hyttene ut i større hyttefelt, der vann, strøm og bredbånd er selvsagt. Standarden på hyttene, og leilighetene står ikke tilbake for våre boliger. Det velges ofte dyre og solide løsninger, og mange ønsker en viss luksus selv som om utbyggingen skjer langt til fjells. Det kan synes som om prisen har mindre betydning når det kommer til utbyggingen av fritidsboligene, her velges det fra øverste hylle, og man ser mer på hva man ønsker enn hva det koster.

Det finnes selvsagt nyanser her, men det er ofte kjøpesterke grupper som bygger ut hytte, og det skal være både stort og flott. Vi har den senere tiden sett at flere nå ønsker noe mindre hytter, men det skal likevel gjøres med skikkelig kvalitet. Det betyr at det koster, og ikke minst at det skapes store verdier i en rekke fjellområder over hele landet. Dette gir selvsagt både jobb og inntekter for mange lokale håndverkere i ulike deler av verdikjeden, men vi ser at stadig flere landsdekkende aktører virkelig ha fått øynene opp for denne milliardindustrien som er på full fart fremover. Dette gjelder både boligbyggere som blir større innen hyttemarkedet, samt at en rekke leverandører satser mer inn mot dette markedet, både med typiske boligprodukter, men også gjennom nyutviklede spesialprodukter rettet inn mot hyttemarkedet.

For mange er nå hytten blitt en bolig nummer to, som brukes stadig mer. Da må man også ha alle fasiliteter tilgjengelig. Vi ser også at mange nå velger leilighet i byen, som gjerne kan ha beskjeden størrelse, men at man ønsker mer plass og armslag rundt seg på fjellet.

Ved siden av at utbyggingen medfører vekst innen fritidsboligmarkedet, utvikler det seg også en rekke tjenestekonsepter i tilknytning til dette. Blant annet er det mange som ønsker hjelp til snøbrøyting, snømåking, vedlikehold av hyttene og ikke minst vil det fremover bli behov for mye rehabilitering innen dette markedet, noe som vil gi ytterligere oppgaver til næringens aktører.

Vi tror derfor at stadig flere av selskapene innenfor næringen vil kaste sine blikk på hva de kan få ut av fritidsboligmarkedet. Det er lite som tyder på at dette markedet skal gå på en større smell de nærmeste årene, og det vil fortsatt ligge store muligheter å vente for de som ønsker å satse. Noe lenger frem i tid kan det være at bærekraftperspektivet vil komme inn som en viktig faktor som vil påvirke denne utviklingen, men dette ser ikke ut til å legge noen demper på utviklingen i de aller nærmeste årene.