Lambertseter bydelshus

Foto 4B ArkitekterProsjektleder Sindre Ruud i Obos Eiendom og Kjell Kolle i AF Bygg Oslo.

70 år etter første spadestikk på Lambertseter fortsetter OBOS områdeutviklingen med ferdigstillelsen av et helt nytt bydelshus.

Fakta

Sted: Lambertseter, Oslo

Prosjekttype: Kontorbygg

Bruttoareal: 6500 kvadratmeter

Byggherre: OBOS Eiendom

Totalentreprenør: AF Bygg Oslo

Kontraktsum eks. mva.: 123 millioner kroner

ARK: 4B Arkitekter

Interiørarkitekter: For bydelen: Krohnark. For biblioteket: Aatvos

LARK: Bar Bakke

Rådgivere: RIB: WSP l RIB Prefab: Kynningsrud l RIV: Bright l RIE: Lysteknikk l RIG: Geovita l RIA: Brekke & Strand l RIBr, RIByFy: Rambøll l RIM: COWI l RIVA og overvannshåndtering: Asplan Viak

Underentreprenører og leverandører: Prefab: Kynningsrud l Rørlegger: Bjerke Rør l Ventilasjon: Bjerke Ventilasjon l Elektro: Lysteknikk l Automatisering: SRO l Stikking: Solli & Hoff l Betongarbeider: Eiqon Betongbygg l Grunnarbeider: JR Anlegg l Spunting: Entreprenørservice l Grunnbrønner: Båsum Boring l Kjerne-boring: Mimax l Glassfasade/aluminiumsdører: Moss Glass og Fasade l Blikken-slager: A. Hansen Gruppen l Solavskjerming: Vental l Mur/flisarbeider: Mur, Puss og Flisekspert l Lås og beslag: Lås og Sikring l Maler: Malerfirma Edvardsson l Systeminnredninger: Modulvegger l Tømrer: Eiqon Nybygg l Gulvbelegg: Intep l Gulvavretting: Gulventreprenøren l Taktekking: Protan Entreprenør l Kjøkken: HTH l Skilt og tavler: Farefri l Rekkverk: Aaberg Mekaniske l Branntetting: Albanor l Heis: Kone l Løfteplattform: TKS Heis l Innredning bibliotek: Lun Furniture

Lambertseter er en av Oslos første drabantbyer, og OBOS startet sin utbygging her allerede i 1950. I 2020, 70 år etter, har OBOS Eiendom lagt nok et bygg til sin portefølje i bydelen sørøst i Oslo.

Lambertseter bydelshus er et moderne kontorbygg på seks etasjer og underetasje som er bygget mellom den nye og gamle delen av Lambertseter senter – som også eies av OBOS. Den eldste delen av senteret ble bygget i 1957 og var i sin tid et av Norges første kjøpesentre. Dette senteret besto av butikker i en handlegate og en 13 etasjers høyblokk med en avdeling av Deichmanske bibliotek i kjelleren.

Opprinnelig var senteret delt over flere byggetrinn på begge sider av Lambertseterveien. I 2010 ble det åpnet et nytt stort senter på nordsiden av veien, der de fleste butikkene, i tillegg til Symra kino og Deichmanske bibliotek fikk plass.

Lambertseter bydelshus er plassert på den gamle parkeringsplassen til Lambertseter senter og ligger rett øst for den eldste delen av kjøpesenteret. OBOS Eiendom er byggherre, mens prosjektet er utført av AF Bygg Oslo som en totalentreprise i en samspillsmodell. 4B Arkitekter har tegnet bygget.

– For OBOS’ del er bydelshuset en videreutvikling av Lambertseter-området og det første av to byggetrinn. For oss som byggherre handler det om å kunne tilby riktige tjenester for beboerne og brukerne av Lambertseter, sier prosjektleder Stian Ruud i OBOS Eiendom til Byggeindustrien.

I andre byggetrinn er det planlagt et kombinasjonsbygg med næringsarealer i første etasje og boliger over.

Samlokalisering

Bydelsadministrasjonen for bydel Nordstrand flytter inn i andre til femte etasje og samlokaliserer flere servicetilbud som blant annet helsestasjon, barnevern, oppvekst, samt mestring og omsorg. Her sitter også bydelsdirektøren med stab.

I første etasje og underetasjen skal Deichmanske bibliotek flytte inn. I underetasjen er det også garderobe-anlegg og tekniske rom. På gateplan er det et areal som skal leies ut til kafedrift.

Grunnarbeider og konstruksjon

Grunnarbeidene startet opp i mai 2018 og bygget ble overlevert 31. januar 2020.

– Det var mye fjell på tomta, så vi har hatt en god del sprengningsarbeider. Tomta er lang og smal, og god logistikk har vært en nøkkelfaktor underveis i byggefasen, sier prosjektleder Kjell Kolle i AF Bygg Oslo.

Råbygget er tradisjonelt utført i betongelementer og stål. Ytterveggene er plassbygde og kledd med fasadeplater. I første etasje er det utstrakt bruk av glassfasader samt i den inntrukne toppetasjen i 6. etasje, som består av kantine, to møterom og teknisk rom.

– Det er generelt høy aktivitet på Lambertseter med mye folk og trafikk på alle kanter, og dette har påvirket byggeprosessen. Det var viktig å ikke få propp i det trafikale, og det har vi greid ved å ha et tydelig fokus på i tidligfase, sier Kolle.

Krevende logistikk

Det at tomta har vært lang og smal har bydd på noen utfordringer for entreprenøren.

– Det har vært krevende logistikk og lite plass til lagring. For å få mer riggplass og mulighet til å komme inn med mobilkraner i råbyggfasen for å montere betongelementer og stål, har vi hatt en sideforskyvning av hovedveien Langbølgen, sier AFs prosjektleder.

Han forteller også at kravene i rammetillatelsen tilsa at de måtte etablere en ny taxiholdeplass på utsiden av Lambertseter senter, samt opparbeide et nytt fortau og lage ny bussholdeplass i Langbølgen.

– Vi har også måttet legge om og flytte en eksisterende vann- og avløpstrasé for å få plass til bygget. Dette har gjort at det har vært enda snevrere på tomta enn det ser ut som, sier Kolle.

Bygget varmes opp med jordvarme.

– Lambertseter er egentlig innenfor konsesjonsområdet til Fortum, men de har ikke noe fjernvarme i området per i dag. Det er gjort utredninger i forhold til hva som er lønnsomt for området med tanke på alternative varmekilder. På dette prosjektet landet vi på energiforsyning fra jordvarme, sier Stian Ruud.

Drahjelp av mild vinter

Prosjektet er gjennomført uten skader eller fravær. Entreprenøren er godt fornøyd med at vintermånedene har bydd på vårlige temperaturer.

– Vinteren har i praksis vært fraværende, og derfor har vi fått gjort mye mer enn vi vi normalt ville med mye snø og is. Vi har fått gjort unna alt av asfaltering, og det har også vært et viktig sikkerhetsaspekt siden vi har unngått at det har vært glatt, sier Kolle.

Daglig leder og partner Jessica Lanham i 4B Arkitekter forteller at reguleringsplanen la til grunn et bygg sammensatt av flere volumer og med krav om ulike fasadeuttrykk på volumene.

– Gjennom dialog med plan- og bygningsetaten fikk vi gjennomslag for et mer samlet volum, som også ga mulighet for noe mer areal. For bydelen var dette særlig viktig, slik at de fikk tilstrekkelige og effektive areal for samlokaliseringen, sier hun.

Arkitektens visjon har vært å skape et bygg som blir satt pris på over generasjoner – noe som sikrer bygningene lang levetid.

– Med sin sentrale plassering er bydelshuset godt synlig fra alle retninger. Vi ønsket å lage et åpent og inviterende bygg, med fasader som både ga klar identitet til bydelshuset og sammenheng med eksisterende senterbebyggelse, sier Lanham.

Første etasje er utformet som en åpen glassfasade, med god visuell kontakt rundt hele bygget inn til biblioteket og inngangsområder for bydelen. I toppetasjen ligger kantinen, med tilsvarende store glassflater som gjør at den flotte utsikten kommer til sin rett. Kontoretasjene kjennetegnes av en sammenhengende hvit platekledd fasade med store vinduer som sikrer godt dagslys og utsyn.

– Vi har vært opptatt av å skape et enhetlig uttrykk rundt hele bygget, og samtidig skape en leken variasjon som bryter opp de relativt lange fasadene, sier hun – og berømmer blikkenslageren for godt samarbeid og presist utført arbeid.

Landham understreker at brukermedvirkning og god koordinering har vært suksesskriterier.

– Det har vært mange involverte i prosjektering av innvendige løsninger – både arkitekt, interiørarkitekt for bydelen og interiørarkitekt for biblioteket. Gjennom felles innsats har vi klart å sy dette sammen til et vellykket prosjekt, sier hun.

Også OBOS Eiendom og AF Bygg Oslo påpeker at det har vært et godt samarbeid og god dialog mellom partene i prosjektet.

– Det er et kontorbygg tilpasset brukernes ønsker og behov. I tett samarbeid med entreprenør og arkitekt har vi utviklet bygget fra tidligfase fra et helt tradisjonelt kontorbygg med cellekontorer til et bygg med utstrakt bruk av multirom og åpne landskap. Det er også tilrettelagt for at Oslo kommune skal ta i bruk den såkalte Oslonøkkelen, sier Ruud.

Oslonøkkelen er en digital nøkkel som gir innbyggerne utvidet og enklere tilgang til flere av byens lokaler og tjenester via en app. Den kan blant annet brukes til alle Deichmans meråpne bydelsbiblioteker og flere minigjenbrukstasjoner.


Flere prosjekter