Hvem styrer de store offentlige utbyggingene?

Det offentlige en gigantisk innkjøper i den norske byggenæringen. Hvert eneste år realiserer de en rekke bygg og infrastrukturprosjekter til mange milliarder kroner. Dette er ofte omfattende og meget komplekse prosjekter som krever dyktige prosjektledere til å styre fremdriften.

Det finnes nok av eksempler på offentlige utbygginger som har blitt kostnadsbomber for skattebetalerne. Derfor er det helt avgjørende å ha dyktige prosjektledere til å lose utbyggingene vel i havn. Det finnes mange dyktige personer av dette kaliber i Norge, men de senere årene har vi sett en utvikling der ansettelsesforholdet til prosjektlederne har endret seg.

Tidligere var som regel de som styrte prosjektene hos de ulike offentlige utbyggerne ansatt i disse organisasjonene. I løpet av 2010-tallet har vi sett en utvikling der prosjektlederfirmaene stadig har vokst i omfang. De offentlige byggherrene er blitt storforbrukere av innkjøpt prosjektledelse. Noe av dette skyldes en kraftig økning av offentlige investeringer, men dette forklarer ikke alt. Det har skjedd en forskyvning innen dette markedet. Man kan på et vis si at det er skjedd en form for profesjonalisering av prosjektlederfunksjonene, noe som har medført at det også er kommet til flere firmaer som kun jobber innen denne sektoren. Det betyr at mye god kompetanse er flyttet fra utbyggerne selv til tjenester som blir kjøpt inn.

Det er fordeler og ulemper med dette. Utbyggerne slipper å bemanne opp enkeltprosjekter, med risiko for å måtte bemanne ned etter fullført utbygging. Man kan også kjøpe inn den riktige spisskompetansen til hvert enkelt prosjekt, og gi en noe friere mulighet til å kunne bytte ut personell om ikke standarden er som forventet. På den annen siden mister man selvsagt verdifull kompetanse i eget hus – kompetanse som de selv bygger opp og kan ha god bruk for senere, både i planleggings- og utførelsesfasen. Det vil naturligvis også koste mye å leie inn konsulenter fra private selskaper, selv om man nok vil kunne si at det er billigere å leie inn for en kort periode med full oversikt over utgifter i stedet for å ha ansatte med de forpliktelser det medfører.

Det er helt klart på sin plass å ta en overordnet diskusjon rundt denne utviklingen. Det er brukt milliarder av kroner til å kjøpe inn kapasitet til å styre offentlige prosjekter, og er dette en gunstig utvikling for samfunnet og retningen vi ønsker å ta? Det kan argumenteres med at dette til slutt vil gi bedre prosjekter, men det er også slik at dette har en kostnad og en nedside ved at utbyggerne selv bygger ned egen kompetanse.

Det er utfordrende for de offentlige utbyggerne å sikre seg de beste folkene på fast basis i dagens marked. Det er snakk om et lønnsnivå som begynner å bli meget høyt, og de beste prosjektlederne er ofte slik skrudd sammen at de liker å flytte fra prosjekt til prosjekt, og det er få byggherrer som har storprosjekter gående kontinuerlig. Likevel er dette en villet utvikling, som nå kan være vanskelig å reversere.

I den siste utgaven av Byggeindustrien har vi blant annet sett på Avinor som vedtok å etablere en egen utbyggingsavdeling for å stoppe kompetanseflukt og for å sikre bedre erfaringsoverføring. Dette har likevel ikke vært lett å få til i praksis. Når først man har dreid utviklingen i en retning der veldig mange av de beste er tilknyttet private firmaer, vil dette virke selvforsterkende. Det vil også være utfordrende for statlig ansatte å jobbe side om side med innleide konsulenter, der man kanskje jobber med mange av de samme oppgavene, men med helt ulike betingelser. Skal man snu en slik bransjeutvikling er det derfor flere som må dra i samme retning. Men slik situasjonen er nå, ser dette i utgangspunktet ut til å bli en varig trend.