Utfordrer kommersielle medier på realfag

Vi ønsker at de skal vise hva som ligger bak teknologien vi alle bruker og vekke nysgjerrighet for teknologi og realfag, sier Bjørn Solheim og Sylvia Labukt som er prosjektleder og prosjektkoordinator for konferansen CST Tromsø 060606. Pris og ære Gulrota for reklamebyråene, webutviklerne og tv-produsentene er ære og prispenger på 20.000 Euro (ca. 160.000 norske kroner). I tillegg blir de hedret under den store Communication, Science and Technology (CST)-konferansen som arrangeres i Tromsø i juni. Så langt ser det ifølge Labukt og Solheim ut som om interessen er større i utlandet enn i Norge for å være med på realfagsvekkelsen på Universitetet i Tromsø. Med unntak av en vordende far, har alle de utenlandske foredragsholderne takket ja til å komme til konferansen. Vi synes spesielt at interessen har vært laber fra norsk næringsliv, sier Sylvia Labukt til NTB. Bekymring I bunnen for den tre dager lange konferansen ligger en dyp og årelang bekymring for realfagenes svekkede status og oppslutning blant ungdom. I Norge er vi verdensledende i å ta i bruk nye teknologiske hjelpemidler, men har det så godt at vi ikke orker å tenke over hva som ligger bak de tekniske nyvinningene. Norge ligger ikke langt fra en europeisk bunn-notering i oppslutning om realfag. Fortsetter denne trenden, er det andre som vil trykke på knappene i framtiden, sier Bjørn Solheim. Han understreker at realfagsbekymringen ikke er et norsk fenomen. Japan er fortsatt i sjokk etter undersøkelser som viser sterkt negative holdninger til teknologi blant ungdom. Den amerikanske administrasjonen pøser nå inn penger til grunnforskning og realfag i skolene i dyp bekymring for at supermakten nå importerer mer teknologi enn den eksporterer. Ved amerikanske universiteter er det i dag flere utenlandske enn amerikanske realfagsstudenter. Ond sirkel Arrangørene av CST Tromsø 060606 vil gå utenom den onde sirkelen der ulike nivåer i det norske skolesystemet skylder på hverandre for manglende realfagsoppslutning. Med konkurransen til de kommersielle medieaktørene ønsker de å nå de barna som ikke sitter klistret foran Newton, men som likevel er storforbrukere av tekniske duppeditter. Mønsterskole Derfor er en av de sentrale innlederne svensken Børge Ehnstrand som på få år snudde verstingskolen Rinkeby utenfor Stockholm fra kaos til mønsterskole. Ehnstrand overtok i 1989 en ungdomsskole der elever hadde tent på klasserommet sitt og som årlig brukte 700.000 kroner i vedlikehold etter hærverk. 15 år senere har Rinkebyskolen to år på rad vunnet nordiske priser i matematikk. Idrettslinjen er svenske mestre i fotball, og skolen er tildelt en likestillingspris fordi den med et elevtilfang der 97 prosent kommer fra andre kulturer, får flere jenter enn noen andre skoler til å ta høyere matematikkutdanning. Dette handler om å lage et læringsmiljø for realfag som når ut. I Tromsø i juni kan vi høre Ehnstrand fortelle om prosessen ved å snu så radikalt, sier Bjørn Solheim.