Viktige rollemodeller

Om en drøy måned, søndag 1. mars, går fristen ut for de som skal søke ordinært inntak til landets videregående skoler. Dette blir en viktig dato for fremtiden til norsk byggenæring, og vil forhåpentligvis bli en opptur for alle de som hver dag jobber for å rekruttere flere unge inn til byggenæringen.

En av de aller viktigste utfordringene til den norske byggenæringen, både på kort og noe lengre sikt, er selvsagt å sikre tilgangen til nok kvalifisert arbeidskraft. I dag går ikke regnestykket opp. Det utdannes for få nye til å dekke inn de som vil gå av i årene fremover. Ikke minst vil dette bli en utfordring gitt økningen i aktiviteten vi kan forvente om næringen skal løse oppgavene samfunnet legger på landets virksomheter innen bygg og anlegg. Ekstra viktig blir dette ettersom vi kan forvente at arbeidsinnvandringen til næringen vil ha en fallende tendens i årene fremover.

De aller fleste som er tilknyttet byggenæringen kjenner til denne utfordringen, og for de som jobber med nettopp å rekruttere flere inn til næringen, og de er etter hvert blitt veldig mange, er dette en gordisk knute å løse opp. Det er over flere år lagt ned et betydelig arbeid i å sikre nok unge til se på byggenæringen som attraktiv nok. Så langt må man nok si at man bare delvis har lyktes. En lang periode gikk søkertallene kraftig nedover, før de ble stabilisert, og en kort periode gikk noe opp igjen. Det er i løpet av disse årene lagt ned mange ressurser i å få til dette, blant annet ved å vise til fordelene som ligger innen næringen, og hva som skal til, samt selvsagt hvilke store muligheter det finnes for en videreutdanning for de som ønsker dette.

Men dette er en utfordring som stikker dypt og utfordringene vi ser innen bygg og anlegg har bakgrunn i samfunnsendringen vi har sett i det moderne Norge, der det en lang periode var akademiske utdanningsveier som var det man burde strekker seg etter og hva «alle» ønsket både for seg selv og for sine unge håpefulle. Dette var også noe som ofte ble fremhevet av samfunnstoppene, og dratt frem som avgjørende for en videre utviklingen av landet. De siste par-tre årene har dette snudd og nå snakker nesten alle om viktigheten av yrkesfag. Dette er selvsagt meget positivt, og det vil gi en effekt. Spørsmålet er bare hvor lang tid dette vil ta, for vi snakker her om å snu holdninger som har være drevet av en utvikling i Norge der stadig flere har opplevd økt levestandard, og både kravene og forventningene dette har dratt med seg. Men ting er i endring, og det å kunne et fag gir nå langt høyre status enn for bare kort tid siden. Samfunnet ser ut til å ha tatt til seg at dette er kunnskap og erfaring vi nå er helt avhengige av for å utvikle landet videre.

Men det at rekrutteringen til byggenæringen har lidd under en slik samfunnsutvikling er noe som ikke lar se seg snu i en fei. Det viste nedgangen i innsøkningen til byggfagene i fjor. Håpet er selvsagt at dette vil snu allerede i år. Om vi ikke snart får til en endring i utviklingen vil råden begynne å bli dyre rundt hva som faktisk må til.

Et tiltak som vi har stor tro faktisk virker, er å dra frem de unge rollemodellene, og de er det heldigvis stadig flere av. Det finnes mange, både jenter og gutter, som gjerne står frem for å fortelle om alle mulighetene som finnes. Ikke minst ser vi at mange gjør en fantastisk jobbe med nettopp å formidle hva som trengs og hva som kan tilbys av aktørene innen denne sektoren.

Det har blant annet den viktige turneen Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) sammen med en rekke samarbeidspartnere har gjort med satsingen Ung i Bygg og Anlegg (UBA). Her har de gjennom flere måneder besøkt flere byer og dermed nådd flere tusen potensielle søkere til bygg-.og anleggsfagene. Nettopp det å møte de unge og lovende med noen som nettopp har fullført et utdanningsløp må gi noen impulser som kan få mulige søkere til å vurdere bygg og anlegg. Vi tror nettopp denne måten å gjøre det på vil ha en effekt, og er noe man helt sikkert kan utvide ytterligere, også innen flere sektorer i næringen.