Neppe de store samferdselsendringene

Nå svinger det virkelig i norsk politikk. For en uke siden hadde det virket usannsynlig at vi mandag denne uken skulle få melding om at Frp skulle velge å trekke seg fra regjeringen Solberg. Med de siste dagers utvikling var det likevel ikke helt overraskende med mandagens Frp-avgang, og dette åpner nå opp for noen spennende statsråd-rokkeringer.

Det er helt klart at statsminister Erna Solberg har hatt bedre dager på jobben enn hva hun opplevde mandag. Det samme kan sies om Siv Jensen. Regjeringsprosjektet har aller mest vært Solberg og Jensens prosjekt, og Jensen og Fremskrittspartiet fikk sitte seks år og nesten tre måneder ved Kongens bord, men nå er det altså slutt. Jensen valgte å ta Frp inn i regjering og ut igjen. Det er flere saker som har hopet seg opp over tid, men det var altså den mye omtalte bestemmelsen om å ta IS-kvinnen hjem som fikk det velkjente berget til å flyte over i store deler av partiet. Mostanden ble så stor at Jensen rett og slett ikke hadde noe valg, Frp måtte ut, og de skapte historie. Det skal ikke ha skjedd tidligere at et parti har valgt å forlate en sittende regjering, uten at statsministeren også har valgt å fratre.

Tilbake sitter Jensen som kan si ha hun satte partiet foran forlenget regjeringsmakt, og Frp er nå klare til å jobbe som et krevende støtteparti i Stortinget. Hvorvidt og hvilke følger denne prosessen får for Jensen som leder av partiet gjenstår å se, men det er allerede mange spekulasjoner på gang. Det finnes krefter som ønsker en ny leder, og det kan dermed bli kamp om makten fra både venstre- og høyrefløyen i partiet fremover.

For Erna Solberg blir det videre regjeringsarbeidet en krevende løype som må gås opp i Stortinget. De tre gjenværende partiene må ha støtte for å få gjennom sine saker, og denne støtten vil de nok i størst grad finne via Frp, men de kommer nå til å selge seg dyrt i en rekke saker. Dermed vil det også måtte komme situasjoner der regjeringen må ha støtte fra venstresiden i politikken, noe de også vil få i flere saker. Men det ville ikke bli noen lett jobb, som det nok heller ikke har vært i regjeringskontorene de senere månedene.

Utfordringen nå er at forhandlingene må skje mer åpenlyst. Dermed er med ett arbeidet som skal foregå i Stortinget langt mer interessant både for stortingspolitikerne, men også for oss i omgivelsene rundt det som skjer i maktens korridorer. Nå vil det bli langt mer spennende beslutninger som skal vedtas i Stortingssalen, og ikke minst hva som kommer frem forut før selve avstemmingene. Dette åpner også for en meget spennende tid inn mot valgkampen om halvannet år. Frp kan nok forvente økt oppslutning med grepet som nå er tatt, og alt etter hvordan Solberg og hennes nye regjering klarer å bruke Stortinget på en god måte, vil også regjeringspartienes oppslutning kunne blitt dratt i ulike retninger.

Det er foreløpig ikke kjent hvor lenge nåværende regjering med dagens statsråder får sitte. De vil uansett sitte inntil de har fått avskjed i nåde fra Kongen i statsråd. Til vanlig kalles det inn til ordinært statsråd hver fredag på Slottet, men det er selvsagt ikke noe i veien for at dette også kan skje i et ekstraordinært statsråd. Arbeidet med å få den nye regjeringskabalen på plass er selvsagt allerede i full gang. Her der det mange hensyn som skal ivaretas, så hvordan denne vil bli seende ut til slutt er ikke lett å spå. Solberg må ta hensyn til de tre partiers størrelser, en distriktsfordeling, kjønnsfordeling og selvsagt kompetansen innen de ulike feltene.

For byggenæringen er det flere spennende departementer som må fylles med nye folk. Regjeringen har i dag syv statsråder med Frp-tilhørighet. Det er ikke opplagt at det likevel skal komme inn sju nye statsråder. Sannsynligvis vil Solberg bruke denne anledningen til å slanke regjeringen med noen statsråder. Den senere tiden er det kommet til en del nye statsrådsposter for å få inn flest mulig fra de ulike regjeringspartiene, og for å få hele kabalen til å gå opp. Flere av disse blir nok skalert bort, noe som igjen også vil kunne føre til en større rokkering av dagens sammensetting.

Vi håper likevel Solberg ønsker å beholde en viss kontinuitet, noe da Høyre som regel setter høyt. Kontinuitet gir forutsigbarhet, noe som ikke minst vil være viktig å beholde i mange departementer, spesielt de som byggenæringen jobber tett opp mot. Dette gjelder ikke minst Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvor i dag Monica Mæland sitter. Forhåpentligvis får hun beholde denne posisjonen, men hun kan også få et av de andre tunge departementene. Det er nok kanskje mest spenning rundt samferdselsposten. Her har Frp hatt full kontroll hele veien, først med Ketil Solvik-Olsen, før Jon Georg Dale tok over. Dale går nå tilbake til Stortinget. Vi regner med Høyre selv ønsker dette departementet, og Helge Orten kan her være en mulig kandidat. Han er i dag leder for Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Vi tror også høyre selv vil ta den tunge finansministerposten, og hvem som går inn her er mer usikkert, men det finnes flere mulige kandidater til å ta posten, både i og utenfor dagens regjering. Så skal selvsagt også både Krf og Venstre få sine tilmålte posisjoner.

Det skal derfor bli noen spennende dager med mye spekulasjon før den nye regjeringen Solberg skal vises frem på Slottsplassen. Sannsynligvis vil det gå noen dager, men ikke veldig lang tid.

Vi tror kursen ikke vil bli lagt om i særlig grad innen ”byggenæringens” departementer, og vi tenker da først og først på Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Innen samferdsel er det bred enighet om en fortsatt sterk satsing på utbygging av infrastruktur og av kollektive transportmuligheter. Muligens vil Venstre kunne få enda mer gjennomslag for sine kollektivløsninger, men vi har ingen grunn til å tro at man vil forlate en sterk satsing på både vei- og baneutbygginger, som det også er bred støtte for i Stortinget. Det er heller ingen grunn til store endringer innen kommunaldepartementets roller og prioriteringer.

Endringer som skjer vil selvsagt uansett føre til visse justeringer, ikke minst i hvordan sakene utarbeides og skal implementeres. Og det ligger selvsagt en viss fare for at enkelte saker vil kunne ta noe lenger tid å få gjennomført all den tid regjeringen selv ikke har flertall og må gjennom harde forhandlingsrunder for hver enkelt sak. På Stortinget er det nå mange som har sterke ønsker for å kunne markere seg og sine saker etter en tid med lite påvirkningskraft. Det er derfor ikke noe som skulle tyde på mindre politisk moro i tiden som kommer.