<p>Kong Olav foretar den høytidelige åpningen av Fjellinjen. Her flankert av veidirektør Eskild Jensen t.v og Oslos ordfører Albert Nordengen t.h. Helt til venstre Ruth Gunlaug Haug og til høyre Marte Bjørnå, som begge var tilknyttet prosjektet. Kampen Janitsjar i bakgrunnen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX</p>Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXKong Olav fikk prøvekjøre tunnelen med veidirektør Eskild Jensen som guide. Foto: Stein MarienborgDen 1.830 meter lange Festningstunnelen var et stor utbyggingsprosjekt. Foto: ByggeindustrienDet var ventet utfordrende tilstander i rushtrafikken på E18 inn til Oslo da Festningstunnelen delvis ble stengt i forbindelse i 2009 med koblingen av senketunnelen i sjøen i Bjørvika. Foto: Bjørn Sigurdsøn / ScanpixFestningstunnelen, med Veimeldingsentralen på toppen. Båten til Danmark ligger klar. Foto: Morten Holm / SCANPIXFoto: Morten Holm / SCANPIX

30 år siden Fjellinjen åpnet

Lørdag 18. januar er det 30 år siden Kong Olav V kunne åpne det store tunnelprosjektet Fjellinjen, senere kjent som Festningstunnelen under Oslo.

Fjellinjen var et banebrytende prosjekt både for byggenæringen og anleggsmiljøet, men ikke minst også for utviklingen av trafikkbildet i hele Oslo by.

Totalt var strekningen på 3.625 meter, hvorav 1.830 meter var under bakkenivå. Prosjektet var med på å trekke bort 50-60.000 biler som hver eneste dag passerte Rådhusplassen.

Les Byggeindustriens reportasje rundt ferdigstillingen av prosjektet fra 1990 her

Tre års drift
Prosjektet åpnet 18. januar 1990, etter rundt tre års anleggsdrift. Utbyggingen ble betegnet som et av Nord-Europas mest omfattende veianlegg.

Prosjektet ble realisert i henhold til både tid og kost. De kom til og med i mål 14 dager før den opprinnelige fristen, og ble regnet som en seier for norsk ingeniørkunst og anleggsdrift.

Fjernet trafikken fra Rådshusplassen
Prosjektet ble realisert med bakgrunn i bilbruken og trafikkproblemene som økte kraftig i Oslo og Akershus utover på 1970 og 1980-tallet. Rådhusgata, Rådhusplassen og tilstøtende veier var blant de mest berørte områdene i Oslo sentrum. Stortinget godkjente i 1988 et lokalt initiativ om innkreving av penger i en bomring, til inntekt for utbygging av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Med bompenger kunne utbyggingstakten øke dramatisk. Oslopakke 1. Det første prosjektet var Festningstunnelen, som nå er blitt en del av Operatunnelen.

50 kontrakter
I alt ble det inngått 50 kontrakter med ulike firmaer i Fjellinjen-prosjektet, og på det meste var rundt 650 personer i sving på anlegget. I alt ble det sprengt ut 359.000 faste kubikkmeter og støpt cirka 100.000 kubikkmeter betong-

Hovedkonsulenter for Fjellinjen var Ing. Chr. F. Grøner A/S Dr. ing. Aas-Jakobsen A/S, Norconsult Samferdsel A/S og NPC Samferdsel (senere Via Nova A/S). Kontraktsum for disse konsulenttjenestene var på cirka 58 millioner kroner.

Hovedentreprenør for fjelltunnelen var arbeidsfellesskapet Aker Entreprenør A/S og AF Oslo Entreprenør A/S som knyttet til seg svenske Nordic Construction Company/NCC som underentreprenør. Kontraktsverdien var på cirka 379 millioner kroner. Hovedentreprenør for daganlegg vest og daganlegg øst var Selmer-Furuholmen Anlegg A/S og H. Eeg-Henriksen A/S.

Prosjektsjef for hele utbyggingen var Kjell Ottar Berge i Oslo veivesen, som styrte prosjektet med stø hånd.

Byggherre var Statens vegvesen/Oslo veivesen.

Operatunnelen
Festningstunnelen utgjør i dag den vestligste delen av E18 Operatunnelen under Oslo sentrum. Den binder sammen delen Bjørvikatunnelen i øst med resten av E18 i vest.

Prosjektet var finansiert med bompenger, og Fjellinjen ble etter hvert omdøpt til Oslotunnelen, før den fikk navnet Festningstunnelen i 1998. Som kjent ble Fjellinjen navnet på bompengeselskapet i Oslo.

Kilder: Byggeindustrien, Statens vegvesen/Wikipedia

Du kan lese mer om dette prosjektet i en senere utgave av Byggeindustrien.

Les Byggeindustriens reportasje rundt ferdigstillingen av prosjektet fra 1990 her