Konsernsjef Ståle Rød i Skanska Norge på scenen under NHO-konferansen.Konsernsjef Ståle Rød i Skanska Norge AS og Lena Hök, senior vice president i Skanska AB.Lena Hök, senior vice president i Skanska AB.

Ståle Rød: - Vi må bygge mindre nytt og rehabilitere mer

Skanska Norge-sjef Ståle Rød sier det beste av i dag ikke er godt nok om de bli klimanøytrale i 2045. - Utfordringen for samfunnet og for byggenæringen er at vi må legge mindre beslag på jordens ressurser, noe som innebærer at vi må bygge mindre helt nytt og rehabilitere samt gjenbruke mer, sier Rød.

Ståle Rød og Lena Hök, senior vice president i Skanska AB, sto onsdag ettermiddag på scenen under NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum.

Ståle Rød dro blant annet frem det nyåpnede Powerhouse-prosjektet i Trondheim for å beskrive utviklingen på hva byggenæringen og Skanska kan skape Et Powerhouse er et bygg skaper mer energi i byggets levetid, enn man bruker til å planlegge, bygge, drifte og rive det. 

- Powerhouse Brattøra er verdens nordligste plusshus, og Trondheims første kraftverk. Bygget produserer 500 000 kwh i året, som er mer enn dobbelt av det bygget forbruker. Her lades bussene i Trondheim med strømmen som produseres i bygget. Fra å være energisluk er bygg blitt en del av løsningen. Vi har realisert dette prosjektet ved å jobbe sammen i verdikjeden. Vi har en ambisiøs byggherre og vi har samarbeidspartnere med rett kompetanse. Det er et fantastisk prosjekt, men det i dag beste er ikke godt nok om skal være klimanøytrale i 2045. Det holder ikke lenger at bygget produserer energi. CO2-avtrykket må også være lavt, sier Rød.

Da må næringen også gjenbruke og resirkulere i langt større grad enn i dag. 

- Bygg må rehabiliteres eller demonteres og tas i bruk som deler i nye bygg. Og når vi bygger noe nytt, må vi også ha i tankene hvordan bygget eventuelt kan gjenbrukes når levetiden er ute. I dag er lovverket en brems på dette arbeidet. Skal vi få tatt ut de virkelig store reduksjonen knyttet til klimaavtrykket til det bygde miljø må vi få utviklet et regelverk som stimulerer til gjenbruk. Her er det viktig at regjeringen holder trykket oppe, påpeker Rød.

Lena Hök, senior vice president i Skanska AB.

Skal bli klimanøytrale
Skanska har satt en ambisjon om at de skal være klimanøytrale innen 2045.

- Bygg- og anleggsnæringen er en næring med stort klimaavtrykk. Hvis vi forenkler litt og ser på det bygde miljø i et livsløpsperspektiv så står vår næring for mer enn en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Vi i Skanska vil ta ansvar og støtter Parisavtalen. Vårt mål er å være klimanøytrale i 2045. Vi vet også at det er mulig å halvere våre klimagassutslipp innen 2030 gjennom mer miljøriktige løsninger. Vi har de siste tre årene allerede oppnådd en reduksjon på 16 prosent, samtidig som vår virksomhet har vokst. Dette har vi fått til gjennom fokus på ressursbruk, mer effektive maskiner, elektrifisering og en reduksjon innen transport, påpeker Lena Hök.

Men hun understreker at de trenger drahjelp av politikere og myndigheter slik at næringslivet får riktige vilkår om de skal klare å nå målet om å bli klimanøytrale.

- Det er store forskjeller fra marked til marked, men vi ser en positiv trend med at mange steder går i front. Jeg vil gi en stor takk til Oslo for arbeidet som miljøhovedstad, uttalte hun.

Hök trekker også frem at næringslivet trenger drahjelp av investormarkedet.

- Investorene har begynt å fokusere på klima som en mulighet og ikke bare en risiko. Sterke finansielle krefter endrer nå systemene og kapital investeres for å bringe oss i retning av et klimanøytralt samfunn. For Skanskas del innebærer det at 85 prosent av våre eksterne investeringer i prosjekter i dag kommer fra green bonds eller bærekraftige investeringer, sier Hök og legger til at for virkelig å forstå potensialet for å redusere klimaavtrykket i bygg- og anleggsnæringen, må man se på CO2-utslippene knyttet til livsløpet til det som bygges

- Må stille krav til bærekraft
Ståle Rød drar også fem viktigheten av at om man skal klare å endre næringen og redusere klimaavtrykket knyttet til bygg og anlegg, er man avhengige av at det stilles krav til bærekraft i offentlige innkjøp.

- En nylig gjennomført undersøkelse av Opinion for Entreprenørforeningen viser at bare 47 prosent av norske kommuner har en egen strategi for bærekraft som ligger til grunn for deres anskaffelser. Min utfordring til det offentlige Norge er at de lar seg inspirere av de fantastiske prosjektene som har blitt realisert av ambisiøse offentlige byggherrer. Heimdal videregående skole i Trondheim, er en av de grønneste skolene i verden. Prosjektet ble til takket være en ambisiøs fylkeskommune som turte å stille tøffe klimakrav i anbudskonkurransen, legger Rød til.

Konsernsjefen kom også inn på anleggssektoren, der er potensialet for utslippsreduksjoner er betydelig.

- Sammen med SINTEF, Volvo og softwareselskapet Ditio har vi akkurat startet forskningsprosjektet «datadrevet anleggsplass», støttet av Forskningsrådet. Som første selskap i verden tar vi i bruk kunstig intelligens på et anleggsprosjekt. Målet er mer effektivt anleggsdrift, lavere kostnader og redusert CO2-utslipp. Jakten på CO2 også er en jakt på kostnadsreduksjoner som kommer hele samfunnet til gode, sier Skanska-sjefen som sier de har erfart at dersom man setter seg høye mål, og jobber sammen med andre fremoverlente aktører, vil de vi bidra til å nå klimamålsetningene.