Liedutvalget, ledet av Ragnhild Lied, leverte tirsdag den andre av to rapporter om hva som fungerer og ikke fungerer i videregående skole, til Kunnskapsdepartementet.

– Denne rapporten viser at det er behov for å fornye videregående opplæring. I dag har mange elever store kunnskapshull fra grunnskolen og møter derfor utfordringer i videregående. Mange elever er heller ikke godt nok forberedt når de skal søke læreplass eller ta fatt på videre studier, sier Sanner.

Hovedinnstillingen bygger på delinnstillingen fra desember i fjor og inneholder over 100 tiltak til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring. Sanner mener den gir et godt grunnlag for nødvendige endringer.

Vil utvide retten til opplæring og ha mer fokus på den enkelte

Hovedforslagene til utvalget er blant annet:

* Retten til videregående opplæring utvides til en rett til å fullføre – altså å gå bort fra en rett som gjelder antall år med videregående opplæring.

* Opplæringen skal være basert på kvalifikasjoner. Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen, skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, og elevene må bestå fagene for å kunne gå videre til neste fagnivå.

* Opplæringen skal føre til enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

– Elevene får én sjanse. Mislykkes du der, så er du overlatt til seg selv, sier utvalgsleder Lied.

– Alle skal kunne fullføre videregående med en sluttkompetanse som kan åpne dørene for videre utdanning eller arbeidsliv.

Innføringsfag

Lied mener det trengs et vesentlig skifte som peker på en annen logikk.

– Vi må tilpasse oss mer den enkelte elevs forutsetninger. I dag er tilbudet nærmest likt for alle i både innhold og tiden man kan bruke. Da er det ikke så rart at noen opplever å mislykkes eller bli demotiverte, sier Lied

Utvalget foreslår derfor blant annet å innføre obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for dem som trenger det, noe som kan gi en startkompetanse samtidig som elevene får starte med undervisning i de fagene der de er kvalifisert.

– Vi må legge til rette for at elevene med svært ulik ståsted blir møtt der de er, mener hun.

– Utvalgets grundige rapport og forslag kommer til å bli viktige inn i arbeidet med blant annet stortingsmeldingen om videregående opplæring. Vi tar sikte på å legge fram denne våren 2021, sier Sanner.

Utdanningsforbundet: – Etterlengtet

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal sier rapporten er «etterlengtet» – 25 år etter at Reform 94 kom.

– Elevene skal bli bedre studieforberedt, eller de skal bi bedre yrkesforberedt. Det mener jeg er bra og vil forhåpentligvis oppleves som en fornyelse og øke elevenes motivasjon. At utvalget går bort fra retten til et bestemt omfang av videregående opplæring til en rett til å fullføre, er nytt og spennende. Hvordan dette kan gjennomføres, må vi se nærmere på, sier Handal til NTB.