Kompetansesjef Thomas Norland i EBA er bekymret over flere av punktene i forslaget til den nye loven.

EBA bekymret for flere endringer i forslag til ny opplæringslov

Fredag la opplæringslovutvalget frem sin utredning og sitt forslag til ny opplæringslov. Kompetansesjef Thomas Norland i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er bekymret over flere av punktene i forslaget til den nye loven.

Han har ikke hatt mulighet til å sette seg grundig inn i hele den 814 sider lage NOU-en ennå, men trekker frem noen punkter han er bekymret for.

– For det første vingeklippes Yrkesopplæringsnemndene ytterligere ved det foreslås at Y-nemndenes innflytelse på dimensjoneringen av skoleplasser tas fra dem. I praksis betyr det at arbeidsgiver- og -takersiden ikke lenger kan være med å påvirke opprettelsen av ulike skoletilbud i fylkene. Da kan det ende opp med at det er elevenes førstevalg som trumfer, og det vil si at fylkene vil opprette klasser i for eksempel tømrerfaget, selv om det ikke er tilstrekkelig antall tilgjengelige læreplasser i andre enden, noe som kan skape mismatch mellom elevenes ønske og næringslivets behov, påpeker Norland.

Han trekker også frem forslaget om at opplæringskontorene ikke lenger skal ha rollen som lærebedrift.

– Konsekvensene av det vil være at mer ansvar for opplæringen overlates til bedriftene, samt at tilskuddet utbetales direkte til bedriften, og ikke til opplæringskontorene, sier kompetansesjefen.

Norland er også urolig over at partssamarbeidet mellom arbeidsgiver, -taker og myndigheter tas ut av opplæringsloven.

– Det betyr at partssamarbeidet ikke er lovregulert og vi vil ikke ha den innflytelsen vi har i dag, selv om trepartssamarbeidet er nedfelt i ILO-konvensjonen, slår Norland fast.

Ingen fra næringslivet med i utvalg
Han mener det at ingen fra næringslivet eller partene i arbeidslivet har vært med i lovutvalget kan ha gitt noen uheldige konsekvenser.

– Vi synes de har vært uheldig at hverken partene eller næringslivet har vært representert i lovutvalget. Hadde aktører fra partene eller næringslivet vært tyngre inne i denne prosessen kunne vi kanskje sett et annet sluttresultat, sier han.

Planen er at forslagene til lovutvalget kommer på offentlig høring i løpet av januar 2020, og Norland ser frem til at en felles bygge- og anleggsnæring kan jobbe sammen for å komme med innspill.

– Jeg ser det naturlig at vi jobber bredt sammen med denne saken, og ser frem til å kunne legge frem våre synspunkter, sier Norland.

Han mener det også blir spennende å se hvilke konklusjoner man kommer frem i det såkalte Lied-utvalget. Deres hovedinnstilling skal inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring, og hovedinnstillingen overleveres allerede tirsdag 17. desember.

– Man må se disse to arbeidene i sammenheng – og Lied-utvalget vil også bli en viktig kilde inn mot høringen til den nye opplæringsloven, sier Norland.

– Kan få store konsekvenser

Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i BNL. Foto: BNL

Også BNL har sett på forslagene til den nye loven.

– Vi ser det foreslås mange endringer som vil kunne få store konsekvenser. Derfor starter vi nå et arbeid med å vurdere forslaget, sier Jørgen Leegaard i en kommentar til BNLs nettsider.

– Vi legger spesielt merke til at utvalget foreslår vesentlige endringer i kapittelet om videregående opplæring i bedrift (kap 29), sier Leegaard. Også han trekker frem at opplæringskontorene er foreslått å miste rollen som opplæringsbedrift.

– Dette begrenser opplæringskontorenes mulighet til å være med å gjennomføre en kvalitetssikret opplæring i bedrift, sier Leegaard videre.

– I tillegg så foreslår utvalget å ta fra y-nemdene – det vil si partene- deres avgjørende innflytelse på dimensjoneringen av skoleplasser i fylkene. Dette kan bidra til at det blir vanskeligere å skaffe læreplasser til de som kommer fra skolen Vg2 yrkesfag, sier han.

Høring i januar
Det var fredag ekspertutvalget la frem utredningen med forslag til ny opplæringslov for skolen i Norge. Utvalget ble oppnevnt høsten 2017 og har arbeidet i to år med forslaget til den nye loven – og utredningen er på over 800 sider.

– Utvalget har jobbet bredt og grundig både med innholdet i forslagene og med lovteksten. Målet er å få en fremtidsrettet opplæringslov i et klart og godt språk. At loven har godt språk og blir forstått, har mye å si for om den blir fulgt ute i skolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding fra departementet.

Utvalgets arbeid har gått parallelt med flere andre store utredninger og prosesser innen Kunnskapsdepartementets område. Nordahl, Stoltenberg, Tett på – stortingsmeldinga om tidlig innsats og inkluderende fellesskap samt Lied-utvalget. I tillegg har departementet arbeidet med en utredning om et mer helhetlig og tydeligere ansvar for fylkeskommunene til å følge opp unge mellom 16-24 år. Departementet er også i gang med å se på reglene om opplæring for voksne.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Vår oppgave blir nå å se alle forslagene i sammenheng med de endringene som er gjennomført og de områdene vi nå jobber med. Det er ingen liten oppgave, men det blir et viktig arbeid for å sikre at alle elever får en så god skole og undervisning som mulig, sier Jan Tore Sanner.

Kunnskapsdepartementet vil sende utvalgets utredning på høring i januar 2020. Departementet legger vekt på å ha en grundig prosess for å samle alle elementer og innspill og tar sikte på å sende ut et helhetlig høringsnotat med regjeringen sitt forslag til ny opplæringslov våren 2021, heter det i en melding fra departementet.