Foto: Norconsult

Jakter på kostnadskutt i veibyggingen

– Med jevne mellomrom er det nødvendig å løfte blikket for å se om vegnormalene gir oss de veiene vi faktisk trenger, sier Marius Slinde i seksjon for planlegging og grunnerverv i Statens vegvesen.

Han har hatt ansvar for en kreativ prosess, der entreprenører, konsulenter, Nye Veier AS og Statens vegvesen har vært med.

– Gjennom vegnormalene påvirker vi mange av egenskapene veien får, også hva det koster å bygge og drifte, sier Slinde til vegnett.no.

– Vi ser potensiale for markante kostnadsreduksjoner på riks- og fylkesveinettet. Det tegner seg et bilde av at lista muligens kan legges litt lavere for å hente ut gevinster, legger han til.

Normalene
Vegnett skriver videre at litt forenklet kan man si at normalene utvikler seg steg for steg, slik at justeringer legger seg oppå gjeldende regler.

- Dette har mange fordeler, men i blant må vi skaffe oss det store overblikket og blant annet stille spørsmål om vi har lagt inn doble krav, kjøpt sikkerhet flere ganger, for å si det slik, sier han.

200 ideer om å redusere kostnader
Vegvesenet inviterte i september til en stor åpen og kreativ prosess der deltakerne kom opp med bortimot 200 idéer om hvordan de kan redusere kostnader.

Norconsult har bistått og har skrevet en rapport.

Noen lovende forslag
Dette er noen av de mest lovende forslagene som det jobbes videre med:

* Vurdere om kravet til midtrekkverk på to/trefeltsveier med 80 km/t mellom 6000 og 9000 ÅDT (årsdøgntrafikk) kam tas bort.

* Bygge tradisjonell tofelts landevei ved noe høyere ÅDT enn 6.000.

* Ha mulighet for smal firefelltsvei (17-18 m) med fartsgrense 90 eller 100 km/t på riksveier som ikke er en del av TEN-T-veinettet – som et alternativ til bred firefeltsfeltsvei med 110 km/t.

* Ta bort krav om elektriske anlegg i svært lavtrafikkerte tunneler

* Kan vi ha mindre strenge krav til rekkverk/sideterreng på nyere veier av god standard?

Må utrede konsekvenser
Faglige utgreiinger står nå for tur. Ideene med størst potensiale for kostnadsreduksjoner blir vurdert først. De utelukker forslag som de ser vil være uheldig for trafikksikkerheten.

– Vi kan ikke ta ideene på sparket, men må utrede konsekvensene. Vegnormalene skal bygge på forskning og anerkjent beste praksis, påpeker Slinde.