Vegvesenet planlegger flere asfaltkontrakter med CO2-vekting i 2020 - vil øke belønningen for utslippskutt

– Vi i asfaltseksjonen jobber med neste års kontraktsutlysninger for asfaltering av riksveg i Midt-Norge, og vil ta med CO2-vekting i flere av kontraktene, sier Thor Asbjørn Lunaas ved asfaltseksjonen i Statens vegvesen Region midt, til Vegnett, som er Vegvesenets egen nyhetskanal.

Vil ha CO2-vekting inn i kontraktsmal

I år testet som kjent Statens vegvesen Region midt vekting av CO2 ved to kontrakter. For første gang spilte CO2-utslipp en avgjørende rolle for hvilken entreprenør som vant anbudet om asfaltkontraktene. Ifølge Statens vegvesen var forsøket en suksess, og nå håper Lunaas at Statens vegvesen i andre dele av landet og også andre bestillere av asfalt, vil sette krav i neste års asfaltkontrakter.

– Nå er det viktig at vi deler den erfaringen vi har gjort oss i år. Vi må få CO2-vekting inn i kontraktsmalene til Statens vegvesen. På kort sikt skriver vi en veileder som vi håper flere byggherrer vil ta i bruk når de lyser ut asfaltkontrakter. Ikke bare i Statens vegvesen, men også i fylkeskommunene, kommuner og andre innkjøpere av asfaltering, sier han til Vegnett.

Lunaas er opptatt av at Statens vegvesens omorganisering fra regioner til divisjoner, og overgangen av administrasjonen for fylkesvegene over til fylkeskommunene, ikke må sette noen bremser på utviklingen.

Vil øke CO2-fradraget

En endring Statens vegvesen Region midt gjør fra teståret, er at de ønsker å øke fradraget/påslaget fra to kroner til fem kroner pr. kg CO2eq/tonn asfalt.

– Vi må gi tydelig beskjed om at dette er en utvikling vi vil ha. For entreprenørene innebærer dette investeringskostnader, og de må vite at det lønner seg å gjøre disse investeringene. Vi har en god og tett dialog med bransjen for å finne løsninger. Vi må bruke alle erfaringene entreprenørene sitter med, sier Lunaas, som mener denne dreiningen nødvendigvis ikke vil føre til noen stor prisøkning på innkjøp av asfalt.

Tiltak

Noen av tiltakene for å redusere CO2-utslipp vil være å produsere asfalten ved lavere temperatur (lavtemperaturasfalt), mer energibesparende fyringsmetoder ved asfaltproduksjon (pellets eller gass i stedet for diesel og tungolje), gjenbruk av asfalt, mobile asfaltfabrikker nært pukkverk og utleggersted som fører til korte transportavstander av asfalt, lastebiler med lavt CO2-utslipp, type stein, tørre steinmaterialer etc., skriver Vegnett. 

Statens vegvesen legger ikke føringer for hvordan entreprenøren skal redusere utslipp av CO2, det er entreprenørene som velger sine tiltak. Ifølge Lunaas bruker Vegvesenet kontrakten for å beskrive kravene til resultatet, så bestemmer entreprenørene selv hvordan de vil nå ønsket resultat.

Sjekkliste for kontroll

I forbindelsen med kontraktene som hadde CO2-vekting laget Inga-Loise Sætermo Veivåg ved lab- og vegteknologiseksjonen i Statens vegvesen en sjekkliste som ble brukt ved kontroll under asfaltleggingen i sommer. For øvrig gjelder alle kvalitets- og dokumentasjonskrav beskrevet i konkurransegrunnlaget.

– Dette skal være enkelt og målbart, slik at det ikke blir noen tvister i etterkant. Det er viktig at tiltakene for å begrense CO2-utslippene, ikke skal gå på bekostning av levetiden til asfalten. Det er fortsatt et like stort fokus på kvalitet, understreker Lunaas.

Klimagassutslippene skal ned med 40 prosent

Statens vegvesen har et mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent på anlegg og 50 prosent på drift- og vedlikehold før 2030. Ifølge Vegvesenet vil grepene de gjør de neste årene, føre til en vridning mot at klimatiltak vil lønne seg.

– Vi jobber nå sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye veiprosjekter. Slik kan vi redusere CO2-utslippene fra anlegg og drift betydelig innen 2030, sier senioringeniør Bjørn Wang i Statens vegvesen.