Illustrasjonsfoto: Nye Veier

Nye Veier anbefaler nydyrkingsfond - mener man kan spare milliarder

En rapport skrevet på bestilling fra Nye Veier konkluderer med at et fond for nydyrking kan sikre lavt nettotap av matjord og god samfunnsmessig gevinst.

Det skriver Nye Veier i en pressemelding basert på en rapport som Samfunnsøkonomisk analyse har skrevet på bestilling fra veiselskapet.

Les rapporten her.

I gjeldende NTP tydeliggjøres det at jordvern er en nasjonal interesse som transportetatene, herunder Nye Veier, skal vie stor oppmerksomhet i retningslinjer og arbeid. Et fond for nydyrking kan bidra til å sikre opprettholdelse av landbrukets produksjonsevne på en kostnadseffektiv måte, ifølge rapporten.

Omdisponerer jord

– Nye Veier mener det er viktig å velge løsninger som unngår at jordbruksareal brukes til veiformål. Vi klarer ikke å unngå å berøre dyrket mark når store samferdselsprosjekter bygges, men vi kan gjøre noe for å minimere prosjektenes fotavtrykk. Rapporten viser at et nydyrkingsfond både kan redusere kostnadene og gi mer jord for pengene, sier Anette Aanesland, konstituert administrerende direktør i Nye Veier.

I 2017 ble omtrent 4.000 dekar dyrket jord og 4.700 dekar dyrkbar jord omdisponert til andre formål i Norge. Bygging av vei og bane stod da for omtrent 16 prosent av denne omdisponeringen. For å kompensere for tap av matjord har man i flere prosjekter valgt å gi fysisk kompensasjon, blant annet flytting av jord som del av entreprenørens utførelse.

Tror på milliardbesparelser

I «Ny Jord»-prosjektet i forbindelse med Statens vegvesens bygging av E18 Retvet – Vinterbro, er den gjennomsnittlige forventede kostnaden for gjennomføring av de prosjekterte jordflyttingstiltakene anslått til rundt 310.000 kroner per dekar. Til sammenligning er det godt dokumentert at nydyrking av jord normalt koster 8.000 til 23.000 kroner per dekar, med et forventet gjennomsnitt på 10.000 kroner per dekar, skriver Nye Veier i pressemeldingen.

– Vi som jobber med grunnerverv erfarer at den beste kompetansen ligger hos bøndene selv. Vi tror derfor det er smart å la bøndene dyrke jorda og entreprenøren bygge veien. Forutsatt at all omdisponert jord faktisk ble fysisk kompensert for med de kostnader eksempelet over viser, og man heller betalte inn eksempelvis 10.000 kroner per dekar til et nydyrkingsfond, ville man raskt kunne oppnå en besparelse på over to milliarder kroner årlig, forteller Magne Bye, fagansvarlig for grunnerverv i Nye Veier.

– Nye Veier finner konklusjonen til rapporten såpass interessant at vi nå ser nærmere på muligheten for å etablere et nydyrkingsfond i Norge, sier Bye.