Veinettet i Norge går blant annet gjennom omtrent 1.100 tunneler. Disse tunnelene må driftes for å være trygge og forutsigbare reiseveier for trafikantene. For å bevare utstyr, sikt og lysforhold, vaskes tunnelene jevnlig. Flere ganger i året vaskes de aller viktigste tunnelene med høy- eller lavtrykksspyling, ofte med såpe og kjemikalier for å få de rene nok.

– Vi har veldig mye elektronisk utstyr i tunneler i dag. Det må holdes rent for at det skal virke og ha lengst mulig levetid. En tunnel full av støv fra veibanen gir dårlig sikt, gir en dårlig opplevelse og reduserer trafikksikkerheten. Det er viktig at for eksempel skilt og vegoppmerking vises godt, og at kameralinser er reine til overvåkingen, sier Kjell Haukeberg, senioringeniør i Statens vegvesen til vegnett.no.

Miljøvennlig
– Ulempen ved rengjøringen er at det medfører en del avrenning av vann med såpe eller andre kjemikalier som ikke er miljøvennlig. Det ønsker vi å få gjort noe med, vi vil jo helst drive bærekraftig, sier Haukeberg.

Det er en av grunnene til at han leder et prosjekt hvor man skal vurdere ulike vaskemetoder – med mål om å beskrive de beste metodene for å redusere mengden vann, såpe og mest mulig av partikler og forurensinger i forkant av selve vasken. Resultatet av dette prosjektet skal brukes i videre arbeid med å planlegge renseløsninger for eksisterende tunneler som skal oppgraderes i kommende år. Resultatet vil også være relevante i planleggingen av renseløsninger for nye tunneler.

I hovedsak skal det foretas en gjennomgang av eksisterende kunnskap og erfaringer på området samt foreta en sammenligning av tradisjonell vask og en ny aktuell rengjøringsmetode ved av bruk av tørris.

Iskald test
I forrige uke var Statens vegvesen på en test med tørris i Strindheimtunnelen i Trondheim da Nippon Gass og Blastit demonstrerte nye rengjøringsmetoder.

– Vi fikk se en metode som går ut på at de blåser knust tørris på overflatene. Dette gir tørt støv som faller på bakken og kan feies opp etterpå, men som også gir nye utfordringer som for eksempel svevestøv, forklarer Haukeberg.

Til og med inne i de relativt ømfintlige elektronikkskapene ble støv og skitt blåst bort med tørris, uten skade på utstyret.

– Dette kan ha noe for seg. Vi har fått sett metoden og lært en god del i løpet av denne demonstrasjonen, sa Haukeberg etterpå, og vi ser at det kan fungere svært godt på en del mindre overflater, sier han.

Utvikling
Metoden er under utvikling. Foreløpig er selve sprøyteutstyret beregnet til å brukes for hånd.

– Dersom denne metoden skal kunne brukes til å rengjøre større overflater i tunneler, vil det være behov for å utvikle utstyr med større dimensjoner og kapasiteter, avslutter Haukeberg.