Nå er dette selvsagt ikke noe nytt fenomen inn bygg, anlegg og eiendom. Det er ikke mange næringer som kan vise til tilsvarende historie. Byggenæringen har alltid vært til stede for å skape og bygge – og det vil alltid være behov for næringens tjenester. Men måten tingene har vært gjort på – og hvordan produktene har utviklet seg – ikke minst til stadig endrede trender og krav fra omgivelsene rundt oss – har gjennom mange ulike epoker snudd opp ned på mye. Enkelte mener å hevde at det nesten ikke har vært en utvikling innen byggenæringen – og lite har skjedd siden innføringen av tårnkranene på byggeplassene. Det er selvsagt ikke riktig. Endringene har vært store gjennom de senere tiårene. Det har kanskje ikke vært de store revolusjonene – om vi ser bort fra digitaliseringsprosessen vi nå står midt oppe i - men det er mer de mindre endringer som går seg til og fester seg underveis – og som ikke medfører den store interessen utenfor næringens egne sfære, som har skapt endringer. Om man drar en linje fra 20 år siden og frem til i dag, kan man likevel ikke sammenligne hvordan tingene gjøres. Dette omhandler blant annet effektivitet, sikkerhetsarbeidet, kompleksiteten og hastigheten prosjektene gjennomføres på . Man kan si mye var bra før – men man må også se på hva som bygges og hvordan det gjøres – ikke bare på det overordnede bildet. Man kan som regel ikke sammenligne kompleksiteten i prosjektene som realiseres i dag med tidligere.

Dessuten har vi vært gjennom flere faser med konsolidering og endringer av verdikjedens oppbygging – samhandlingen mellom de ulike leddene – og ikke minst hvordan de ulike selskapsstrukturene utvikler seg – og hvem som faktisk gjør jobben. Den utførende delen av byggenæringen består av over 60.000 virksomheter – og det arbeider rundt 260.000 personer i næringen. De aller fleste virksomhetene i næringen er med mindre og mellomstore selskaper – og de finnes over alt i landet. Men vi er likevel midt oppe i en utvikling som vil stille stadig strengere krav til næringens selskaper. Strengere krav, lover og forventninger fra både myndighetshold, og ikke minst fra kundene, gjør at man må profesjonalisere driften ytterligere – noe som ofte også kan medføre at det kan bli tøffere å styre mindre virksomheter. Noen klarer dette helt fint, mens andre ser at de ønsker å gå inn i større konstellasjoner for å utvikle seg videre – ikke minst ser vi dette når det er tid for generasjonsskifter i en rekke selskaper. Det betyr at de store stadig blir større og noe som igjen medfører krav om endringer av virksomhetene. Dette er vi innen både bygg og anlegg. Innen anlegg har dette skjedd i ekspressfart de senere årene – hvor veldig mange av prosjektene og oppdragene er blitt store – veldig store. Skal man henge med i kampen trenger man nå en betydelig størrelse på virksomheten for å være med – og mer enn tidligere omfatter dette også tidlig involvering, tverrfaglig kompetanse – og det brukes store ressurser i anbudsregning. Det har ikke de mellomstore muligheten til å være med på – og denne delen av anleggsmarkedet har nå utfordrende tider. De minste aktørene henger med som underentreprenører – samt at det fortsatt selvsagt er en lang rekke mindre jobber ute i markedet.

Innen byggsektoren er dette noe som har pågått over tid – men her er også byggherrene flere og mer differensierte – på samme måte som det er en god spredning av alle typer prosjekter som skal gjennomføres - fra de små garasjene til de store milliardkontraktene. I tillegg har vi et omfattende og utfordrende samt til dels uoversiktlig ROT-marked.

Det totale markedet i norsk byggenæring er for tiden rekordhøyt, noe det har vært lenge. Selskaper i stadig utvikling gjør noe med hele markedet og avhengigheten mellom leddene. Dermed ser vi at flere virksomheter også biter over en stadig større del av verdikjeden – og ofte er det entreprenørene som nå vokser i omfang. De trenger i stadig større grad rådgiverne enten inhouse eller tett knyttet opp til seg – og det samme med arkitektmiljøet. Dermed er det sannsynlig at vi vil se entreprenørene fremover vil ta til seg flere aktører som ikke tidligere har inngått i kjernevirksomheten. Vi har dessuten allerede sett at flere rådgiverkjemper har slukt både rådgiver- og arkitektmiljøer – og dette vil vi også se mer av fremover. Man trenger mer kompetanse inhouse for å regne på og bygge ut de store prosjektene som kommer i tiden fremover. Dessuten vil vi også kunne se at de store byggevareprodusentene og handelshusene også vil ta over større deler av verdiskapingen gjennom mer bruk av prefab og elementer – og selve monteringen av dette.

Samtidig ser vi at aktørene innenfor samme ledd i kjeden vokser både organisk, gjennom oppkjøp – og at det er snakk om omorganiseringer. Det at AF Gruppen nylig innlemmet Betonmast i sin fold er et tydelig eksempel på dette. Omorganiseringen som at Saint-Gobain samlet Optimera og Brødrene Dahl under samme selskap og felles ledelse er et annet eksempel på de store endringene som skjer. Vi vil fremover også se flere eksempler på dette – endringene vil skje oftere og de blir større. En stadig sterkere digitalseing av næringen - kombinert med hvordan vi må bygge grønnere og fremtidsrettet vil kreve mer av næringen – samtidig som man skal holde inntjeningen oppe. Det gjør at man rundt om i styrerommene vil se på mange spennende konstellasjoner og endringer fremover.

Dessuten ser vi at utenlandske selskaper i stadig større grad ser med interesse på det norske markedet. Flere har etablert seg og er i ferd med å bygge seg opp. Det nye er at kinesiske entreprenører har lyst på en større bit av Norges anleggsmarked. Kanskje vi også får se flere store utenlandske oppkjøp. Enkelte vil nok verge seg for å selge – men det meste har en pris. Det er bare å binde seg fast og bli med på ferden.