Grunnlaget lagt for en mer praktisk skole

Gjennom flere tiår har det vært en utvikling de de teoritunge fagene har fått en stadig sterke posisjon i forhold til den praktiske innretningen i opplæringen via skoleverket. Dette har vært en riktig utvikling for mange – men den praktisk rettede og mer utforskede delen av opplæringen har ikke kommet frem i sterk nok grad. En lengre pågående tred har medført at andelen ungdommer som velger å gå en praktisk vei, som til sutt gjør at de ender opp som lærlinger innen håndverksfagene, har vært dalende.

Det ønsker regjeringen å gjøre noe med. Det er heller ikke noen stor politisk uenighet rundt dette – vi må få inn læreplaner som i større grad tar inn over seg en praktisk tilnærming til opplæringen – noe som selvsagt vil kunne ha en positiv effekt mot den yrkesfaglige utdanningen – og hvordan disse er utformet. Dette vil forhåpentligvis gi både mer lærelyst og livsmestring for mange flere

Dette er viktig av flere årsaker. For det første vil det kunne føre til en større interesse rundt de mer praktiske fagene allerede fra barneskolen av. Alle vet nå at det er et stort underskudd av fagarbeidere i Norge – og altfor få velger en slik utdanningsvei – til tross for at mulighetene er meget store om man velger denne retningen. Vet at det legges opp til mer kunnskap rundt den praktiske tilnærmingen til ulike fag – vil det forhåpentligvis føre til at flere velge en slik retning på den videregående skolen. Og her kommer et nytt viktig poeng inn; av de som i dag velger en yrkesfaglig utdanning er det altfor mange som faller fra underveis – og en av hovedårsaken til dette er en for tung teoretisk innretning på denne utdanningsveien. Det bli for mye teori i forhold til de praktiske sidene ved den yrkesfaglige utdanningen - og da velger mange å hoppe av. Det var ikke slik de hadde sett for seg sitt utdanningsvalg. Ved å få mer fokus på det praktiske også i det videregående løpet er det lov til å håpe at frafallsprosenten vil gå ned. Vi kan selvsagt ikke forvente at alle nå veger å fullføre – men vi har stor tro på at dette, i det minste på noe sikt, vil kunne ha en betydelig innvirkning på nettopp dette. Klarer vi å få flere til å stå studieløpet ut, vil dette i seg selv kunne ha en stor positiv påvirkning på antall fagarbeidere vi klarer å utdanne i løpet av et år.

Det har vært jobbet med de nye lærerplanene gjennom flere år, og det er definitivt på høy tid at den nå innføres. De nye læreplanene skal tre i kraft fra 2020. Så får vi se hvordan dette i praksis vil slå ut – og hvilken effekt det vil ha både på søkertallene og de som velger å starte og fullføre løpet. Her er det selvsagt avgjørende at de nye planene følges opp med tilstrekkelige midler som må til for å implementere endringene som kommer. Dette gjelder både kompetansen til lærerne – men også i forhold til læreverk, utstyr i skolene og så videre. Om det har vært liten uenighet rundt den nye læreplanen, er det større uenighet i hvordan den skal innføres og hva som skal overføres av midler til oppgaven.

Forhåpentligvis er dette endringer som vil slå ut i praksis også ute i undervisningslokalene – og ikke kun blir en papirendring.