Det siste året har samtlige medlemsland i EU offentliggjort utkast til nasjonale klimaplaner for årene fram mot 2030.

Det har de vært tvunget til, ettersom EU har lovfestet at planene må legges ut på offentlig høring før endelig vedtak. Det skal sikre at lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og næringsliv alle får komme med synspunkter og innspill.

I tillegg har EU-kommisjonen gjennomgått planene nøye for å vurdere om de er ambisiøse nok.

Ingen høring i Norge

Norge, derimot, vil ikke la noen få se klimaplanen før den endelige versjonen sendes inn.

Det er heller ikke planlagt noen offentlig høring om planen når den er klar.

– Nei, den må vi egentlig bare sende over, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NTB.

Det er flere grunner til det, forklarer han.

Elvestuen viser til at det først i oktober ble formelt vedtatt at Norge og Island skal bli med i EUs felles rammeverk for klimapolitikken.

– Så vi vil jo nødvendigvis måtte levere på mye kortere tid enn resten av EU har gjort, sier han.

Amputert plan

En annen forskjell er at Norge står utenfor den såkalte styringsforordningen , der EU har fastsatt reglene for de nye planene, som kalles integrerte nasjonale energi- og klimaplaner.

Det betyr at Norge ikke er bundet på samme måte som EUs medlemsland – heller ikke av reglene om åpenhet. I stedet skal Norge utarbeide en plan på frivillig basis. Den skal sendes inn til EU innen nyttår.

Men den norske planen blir amputert – så amputert at Klima- og miljødepartementet nøler med å kalle den en plan i det hele tatt.

Hele energikapittelet utelates. Det skyldes at EUs siste energipakke fortsatt ikke er innlemmet i EØS.

Dermed slipper Norge å rapportere til EU om hva vi har tenkt å gjøre for å spare på energiforbruket eller få opp fornybarandelen vår.

Forsinket prosess

Både styringsforordningen og resten av EUs energipakke kan komme inn i EØS-avtalen på et senere tidspunkt. Men dette er ikke avklart per i dag.

Norge har også kommet for sent i gang med planleggingen av tiltak på hjemmebane til at dokumentet som nå skal sendes inn til EU, kan gi noe fullgodt svar på hvor utslippskuttene faktisk skal skje.

I realiteten vil Norge nøye seg med å gjøre opp status for de tiltakene og virkemidlene som allerede er på plass.

Det vil ikke være snakk om noen handlingsplan for klimapolitikken, understreker Klima- og miljødepartementet.

Klimakur 2030

Men svarene kommer, forsikrer Elvestuen.

Norge har nemlig lagt opp et eget løp som er forsinket sammenlignet med landene i EU.

Det første som skjer, er at Miljødirektoratet i midten av desember legger fram utredningen «Klimakur 2030». Den skal vise hvilke tiltak som må til hvis Norge skal nå klimamålet for 2030.

Det er ikke tatt stilling til om denne utredningen skal sendes ut på offentlig høring når den er lagt fram.

I etterkant vil regjeringen legge fram sin egen klimaplan, der Klimakur 2030 skal følges opp.

Denne planen kommer ifølge Elvestuen i løpet av 2020 og skal vedtas i Stortinget.

– Så den store og grundige planen, det er den vi jobber med til neste år, sier han.