Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolasien under Prosjektkonferansen 2019.

Statsbygg-sjefen: - Hadde vi spurt om lov, så hadde det ikke blitt noe

Lederne i byggenæringen må våge å legge hodet på blokka for å få til bærekraftsendring, var budskapet til Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen og Skanskas konsernsjef, Ståle Rød, under Prosjektkonferansen.

Onsdag feiret Prosjekt Norges Prosjektkonferanse 20 år med innledere fra inn- og utland fremfor en nær fullsatt konferansesal på Meet på Ullevaal stadion.

Statsbyggs Harald V. Nikolaisen og Skanskas Ståle Rød åpnet konferansen med et felles innlegg om endringsledelse sett fra byggherre- og entreprenørståsted i byggenæringen.

Harald V. Nikolaisen la vekt på at hverdagen i 2019 nærmest ikke er til å gjenkjennes sammenlignet med hva som var bildet bare fem år tilbake i tid.

– Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2014 for å se at det var en utbredt skepsis til å satse på klima- og bærekraftløsninger i byggenæringen. Holdningen, spesielt i statlig sektor, var at en sånn satsing antakeligvis bare ville være fordyrende for prosjektene. For én ting er hva Jens Ulltveit-Moe gjør med sine private midler og sitt engasjement, en annen ting er det å bruke skattebetalernes penger og få prosjektene gjennom hos finans- og brukerdepartementene. Det var slettes ikke så lett, sa Harald V. Nikolaisen under sitt innlegg.

Motbakke

Han sa at motbakken de måtte gå i, gjorde det ekstra viktig å finne egnede pilotprosjekter som kunne bygge kompetanse vise potensialet i satsingen på klima- og bærekraftige bygg.

– Vi måtte stikke hodet frem og våge å prøve. Det mest egnede prosjektet vi fant, mye på grunn av at det var nærmest i oppstart og hadde en bruker som var interessert, var Evenstad i Østerdalen. Her hadde vi en skole som drev med skogbruk og som trengte et nytt administrasjonsbygg. Da bestemte vi oss for å bygge så ambisiøst som vi bare kunne, sa Nikolaisen.

- Det virker

Målet da Evenstad-piloten ble lansert offentlig i 2015 var å føre opp et nullutslippsbygg oppført i massivtre.

Huset, som åpnet i 2017, forsynes blant annet med egenprodusert strøm og varme basert på lokalprodusert flis.

Det finnes også både solceller, fjernvarme, solvarmeanlegg og termisk varmelager som skal bidra til at bygget i sin levetid bidrar positivt i klimaregnskapet.

– Det var ingen som hadde bygd noe som sånt som vi bygde på Evenstad, og vi lærte veldig mye av den prosessen. Noen vil nok kanskje hevde at vi lærte for mye, men vi hadde aldri vært der vi er i dag i Statsbygg dersom vi ikke hadde stukket hodet vårt fram. Og det virker, selv om det ikke gikk helt som planlagt på alle måter. Men vi tar med oss kunnskap fra dette prosjektet inn i nye prosjekter, og det får oss fremover, sa Nikolaisen.

Verdensnyhet

Han trakk frem at prosjektet over to år etter åpning fortsatt bidrar med læring og innovasjon.

– Det morsomme her er at vi har skapt et enormt engasjement, både hos dem som gjennomførte prosjektet, men også ute i driften. Det gjorde at vi nylig sammen med klima- og miljøvernministeren kunne presentere en verdensnyhet. Evenstad er blitt det første stedet i verden der vi har klart å bruke strømbatteri fra elbiler til energiforsyning inn i strømnettet. Det tenkte vi ikke på 2014, men det er en konsekvens av at vi turte å kaste oss ut i det ukjente, sa Nikolaisen før han litt senere under innlegget la spøkefullt til:

– Jeg kan si det her i denne lukkede forsamlingen: Hadde vi spurt om lov til Evenstad, så hadde det ikke blitt noe av det.

Ketchup-effekt

Nikolaisen mener det er i ferd med å skje en stor holdningsendring både i det offentlige og i det private.

– Etter å ha jobbet litt i motbakke med varierende interesse både politisk og hos de som skal ha byggene vi leverer, er det gøy å oppleve at ketchupen er i ferd med å komme ut av flaska. Nå skal alle ha det. Da er deilig å vite at vi har den kompetansen vi har vi trenger og at vi valgte riktig i de første prosjektene vi gjennomførte, sier Nikolaisen.

Skanska: Målene må være skyhøye



Konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød, trakk frem Powerhouse på Brattøra i Trondheim som et eksempel på et prosjekt som har dratt Skanska og næringen fremover.

Skanskas Ståle Rød pekte i sitt innlegg på at lederne i byggenæringen har et ansvar og må sette skyhøye mål for å dra både eget selskap og bransjen fremover.

I Skanska-konsernet har de globalt satt seg som å redusere klimaavtrykket for hele selskapet med 50 prosent innen 2030.

Innen 2045 er målet at de skal være klimanøytrale.

– Du må ha ledermot for å lykkes, og da må vi sette oss noen mål som for mange oppleves som urealistiske og uoppnåelige. Men som leder er du nødt til å være tydelig på at dersom vi gjør disse tingene sammen, så vil også nå de målene vi har satt oss, sa Ståle Rød.

- Powerhouse viser at det går an

Skanska-lederen trakk fram Powerhouse-prosjektet på Brattøra i Trondheim som et eksempel på et prosjekt som har drar både næringen og Skanska i riktig retning.

Powerhouse i Trondheim, som blir omtalt som «verdens mest innovative kontorbygg», er verdens nordligste plusshus.

– Noen opplevde nok Brattøra-prosjektet som en urealistisk forventning, men det vi ser er at prosjektet har skapt et fantastisk driv i hele selskapet og i bransjen forøvrig. Det står igjen som et eksempel på hva vi kan få til når vi tenker litt annerledes. For vår del har prosjektet vært selvforsterkende i arbeidet med å nå klimamålene våre, og vi ser nå positive effekter som man ikke klarte å forutse da vi begynte. Det er med på å bidra til den positive entusiasmen som er rundt dette i Skanska nå, sa Ståle Rød.