Snart søknadsfrist for videregående skole

Medier og kommunikasjon eller Service og samferdsel? 63.000 ungdomsskoleelever skal velge utdanningsprogram i videregående skole innen 1. mars, og mye er nytt.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) har selv en sønn som går siste året på ungdomsskolen og håper å komme inn på idrettslinja, eller «studieforberedende utdanningsprogram, programområde idrettsfag». Både som far og statsråd er Djupedal derfor godt kjent på nettstedet vilbli.no, hvor foreldre og ungdom kan finne svar på nesten alt de lurer på om videregående opplæring. Jeg vil ikke si at det er lett å finne svar på alle spørsmålene. Men man kan finne ut hva man lurer på og henvende seg til fylkeskommunen og skolen direkte for å få utfyllende informasjon, sier han. Vinterferie Han minner om at vinterferieuka noen steder faller sammen med søknadsfristen 1. mars, slik at søknaden må være sendt på nett før man drar på ferie. Fylkeskommunene har ulik praksis hvis man er for sent ute, så du bør ta direkte kontakt hvis du har glemt å søke. I noen fylker kan du endre søknaden etter å ha sendt den, mens andre ikke tillater det. Foreldre og ungdom må gjøre disse valgene sammen. Man må velge ut fra hva man ønsker, hvilke evner man har og hva man tror man lykkes med. Jeg oppfordrer ungdom til å skaffe seg mest mulig informasjon og søke den linja de er mest motivert for, sier han. Færre grunnkurs Skolereformen Kunnskapsløftet, som Kristin Clemet påbegynte, blir i hovedsak videreført av Øystein Djupedal. Vi tror endringene vil gi en bedre skole med den nødvendige fleksibiliteten. Vi er gjennom det største kompetanseløftet for lærere noensinne i norsk skole, og vi utvikler nye lærebøker og læremidler. Vi håper dette vil føre til en fornyelse av pedagogikk, metoder og læremidler slik at vi får motiverte, lærelystne elever og motiverte lærere, sier Djupedal. Dagens 15 studieretninger gjøres om til 12 utdanningsprogrammer. Ni er yrkesfaglige, tre er studieforberedende. Det er størst forandringer for yrkesfagene, hvor grunnkurs både skifter navn og innhold. Medier og kommunikasjon og Naturbruk er yrkesfaglige løp med mulighet for studiespesialisering det siste året. Grafiker Øystein Djupedal er selv utdannet grafiker på yrkesskolen. I dag måtte han tatt Medier og kommunikasjon i to år på skolen, og deretter to års opplæring i bedrift i mediegrafikerfaget. Kravet til generell studiekompetanse blir foreløpig beholdt, selv om Soria Moria-erklæringen sier at all fullført videregående opplæring skal gi studiekompetanse. Elever som vet at de skal ta høyere utdanning, må velge utdanningsprogrammer som gir studiekompetanse. På allmennfag, som nå heter studiespesialisering, vil første året være felles. Deretter velger man mellom realfag, språkfag, samfunnsfag/økonomi og formgivningsfag. Den nye ordningen vil synliggjøre en større grad av spesialisering for ungdom som går allmennfag, sier Djupedal.