Vi trenger bedre ordninger for ombruk

Ombruk av byggematerialer får stadig mer oppmerksomhet i byggenæringen. Skal man klare å redusere fotavtrykket til byggenæringen ved realiseringen av nye prosjekter, vil det å benytte seg av gamle og brukte byggematerialer i stadig økende grad tvinge seg frem.

Det finnes noen prosjekter som allerede har kommet langt med ombruk og gjenbruk, for eksempel utbyggingen av Kristian Augusts gate 13 i regi av Entra i Oslo. Men det viser seg ofte å være vanskelig å få til et omfang av ombruk som er på nivå med det man planlegger for.

For det første har vi et regelverk som ikke er tilpasset ombruk og gjenbruk av materialer. Det er meget strenge krav til oppføring av nye bygg, slik må det naturligvis være, men næringen skriker etter mer fleksible krav og forskrifter. Klarer man å innlemme eldre materialer som kanskje ikke møter alle krav i TEK17, men som likevel har en verdi, så vil det totalt sett gi bygget et hyggeligere klimaregnskap enn om man må kaste gamle og fullt brukbare materialer.

Dette vil kreve stor innsats fra myndighetenes side, men i samarbeid med byggenæringens organisasjoner burde det være fullt mulig å få til.

Andre utfordringer som kan være av mer praktisk art, er arbeidet med å skaffe seg oversikt over hvilke brukte materialer som finnes i markedet.

Om man skal sette opp et nybygg og ikke selv har tilgang på brukte materialer, finnes det ikke i dag noen fullgod oversikt over hva som er tilgjengelig, hvor materialene finnes og hvilken kvalitet de har.

Vi trenger digitale markedsplasser for denne typen produkter. Dette kan vi få fra nye virksomheter som bygger seg opp som spesialister innen markedet. Vi vet at noen allerede er i gang med å se på løsninger. Men det kan også tenkes at byggevarehandelen kan benytte seg av denne muligheten og sikre seg både en og to hender på rattet før andre tar rollen.

Ombruk av materialer er fremtiden. Det ligger et stort forretningspotensial innen dette området, men noen må gå foran og være med å etablere dette som en integrert del av handelsflyten i byggenæringen.

For de prosjektene som omfatter både riving og nybygg på samme tomt – vil dessuten midlertidig lagring av byggematerialer være en utfordring. Også innenfor dette området burde det være muligheter til å gjøre forretning av det som i dag er et problem.

Det finnes nå stor vilje til å benytte seg av brukte materialer, men det er for komplisert. I denne utgaven av Byggeindustrien skriver vi om gjenbruks- og ombrukslistene i regjeringskvartalet som på tre år er blitt kraftig krympet. Krevende og kostbart dokumentasjonsarbeid, samt problemer med mellomlagring, har redusert mulighetene i prosjektet som har svært høye miljøambisjoner.

Det vil fortsatt bli benyttet brukte materialer i denne gigantutbyggingen – men i langt mindre grad enn først tenkt.

Det taper både regjeringskvartalet på. Det taper byggenæringen på. Og verst av alt, det taper miljøet på.