Stortingspolitiker Eirik Sivertsen (Ap) er bekymret over konsulentregningen på Campus Ås og Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Konsulentregningen nærmer seg en halv milliard - utviklingen bekymrer Ap

Statsbygg nærmer seg en halv milliard i konsulentkostnader på to av sine største byggeprosjekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tillit til Statsbyggs håndtering av konsulenter. I Arbeiderpartiet er de bekymret for omfanget.

De siste dagene har Byggeindustrien fortalt om konsulentregningene som har vokst seg større år for år på to av statens største byggeprosjekter.

59 prosent av prosjektorganisasjonen til Statsbygg på Campus Ås er per i dag innleide konsulenter, mens halvparten av de 40 personene som sitter i prosjektorganisasjonen på Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum er innleide.

Det betyr at innleide på begge milliardprosjektene ligger godt over Statsbyggs egne mål om å holde innleieprosenten for kritiske funksjoner på 20 eller mindre.

Det vises også igjen i regnskapene. Fra 2014 og frem til og med august 2019 har Statsbygg brukt 423,5 millioner (inklusiv mva) på innleide ressurser i disse to prosjektene samlet.

KMD: Avhengige av godt samspill med private

Statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forsvarer konsulentbruken i to av Statsbyggs største prosjekter.

I Kommunal- og moderniserings-departementet mener de utviklingen henger naturlig sammen med et høyt investeringsnivå. I en e-post til Byggeindustrien skriver statssekretær Lars Jacob Hiim (H) følgende:

– Når investeringsnivået er høyt, som nå, er vi helt avhengige av et godt samspill mellom staten og det private næringslivet for å realisere denne typen store og kompliserte prosjekter. Det er ikke mulig å ha all kompetanse tilgjengelig internt, og da må vi kunne trekke på næringslivet når det trengs. For øvrig har vi tillit til at Statsbygg gjør gode vurderinger innenfor de konkrete prosjektene sine, skriver Lars Jacob Hiim.

Ap: Bør bygge opp egen kompetanse

På Stortinget derimot, reagerer det største opposisjonspartiet på den kraftige veksten.

Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen sier han på generelt grunnlag har forståelse for at staten i noen tilfeller har behov for å hente ekstern spesialkompetanse og kapasitet, men han er bekymret for omfanget av innleie på de to byggeprosjektene Byggeindustrien har skrevet om.

– Både i staten og kommunesektoren er man så store aktører på byggsiden at man bør bruke egne organisasjoner til å utvikle og bygge opp kompetanse over tid. Det er betydelige stordriftsfordeler ved det, og man vil også oppnå bedre bestillerkompetanse internt, mener Eirik Sivertsen og peker på at ledelse av store byggeprosjekter er et av kjerneområdene til en profesjonell byggherre som Statsbygg.

Avhengig av tillit

Byggenæringens Landsforening har også vært kritiske til konsulentutviklingen som vises igjen i tallene Byggeindustrien har fått innsyn i.

BNLs leder Jon Sandnes mener blant annet at omfanget av konsulenter i store byggeprosjekter er en trussel mot den norske tillitsmodellen.

Arbeiderpartiet deler BNLs bekymring.

– Når BNL sier dette truer den norske tillitsmodellen, så er det grunn til å lytte. Det norske arbeidslivet og byggenæringen har vært tuftet på høyt kompetente fagarbeidere som man har tillit til utfører den jobben de er satt til å gjøre på en god måte. Denne tilliten bidrar til høy effektivitet på arbeidsplassen og det er positivt for den norske økonomien. Demonterer du det, er det et steg i feil retning, mener Eirik Sivertsen.

Lønnsgap en utfordring internt

Han mener også det er et problem for staten at konsulenter som leies inn ofte tjener bedre enn mange av sine kollegaer.

– Det vi ser eksempler på i en del av disse prosjektene, er at bruken av innleide bidrar til å omgå statens lønnsbegrensinger for toppledere. Det er en grunn til at vi har en lønnspolitikk. Staten skal ikke skal være lønnsledende, sier Sivertsen.

Stortingspolitikeren tror et prosjektmiljø i en utbyggingsperiode vil bli utfordret av store lønnsforskjeller internt.

– Den norske samfunnsmodellen er tuftet på små forskjeller fordi det bygger tillit mellom folk, og enhver kan tenke seg at arbeidsmiljøet på en arbeidsplass vil bli preget dersom en medarbeider tjener to-tre ganger så mye som sin kollega for å utføre samme jobb. Det vil utfordre tilliten internt og det kan også føre til at noen trekker mot andre steder. Da havner staten fort i en sirkel der man ikke ønsker å være, sier Sivertsen.