Foreløpig er det tomt i bassengene, men når det er ferdig vil anlegget på Orkanger ha omtrent like stor bassengflate som Pirbadet i Trondheim.

Skanska bygger energipositivt bade- og idrettsanlegg i Orkdal

Verdens eneste energipositive bade- og idrettsanlegg 100 prosent tilrettelagt for nullutslipptransport
er det den ubeskjedne presentasjonen fra Orkdal kommune sier om et nytt badeanlegg kommunen er
i gang med å få bygget.

Totalentreprenør er Skanska, og prosjektleder Torgeir Tangvik forteller at det er mange innovative løsninger i bygget, og med summen av de ulike tiltakene for å spare energi mener han at Skanska vil kunne levere et bygg som gir omkring 85 prosent energibesparelse i forhold til et referansebygg.

Tangvik sier til Byggeindustrien et nettopp badeanlegg er noe av det mest krevende som finnes å bygge, ikke minst når det gjelder det energitekniske. Derfor har det også vært nødvendig å trekke på alle kompetanse innen hele Skanska-konsernet, i tillegg til at man også har fått god drahjelp fra eksterne samarbeidspartnere, blant annet fra Enova og fra naboen Elkem Thamshavn.

Stort prosjekt

Orkdal folkehelsesenter ligger sentralt på Orkanger, og bygget får et totalt bruksareal på 11.748 kvadratmeter. Prisen er beregnet til omkring 370 millioner kroner og ifølge Tangvik blir det et innholdsrikt hus med mange funksjoner.

– Den helserelaterte delen av bygget består av en kontorfløy på fire etasjer, som skal romme kommunale helserelaterte tjenester som fysioterapi, helsestasjon, barnevern, psykisk helse, rus og så videre. Dessuten er den øverste etasjen planlagt leid ut til private helserelaterte tjenester, sier han, og så kommer det publikum kanskje vil få mest glede av:

Torgeir Tangvik er Skanskas prosjektleder for Orkdal Folkehelsesenter.

– Vi bygger også et badeanlegg som blir nesten på størrelse med Pirbadet i Trondheim om man måler i vannflate. Totalt blir det 1.200 kvadratmeter bassengareal, men en rekke typer bassenger. Blant annet blir ett av disse forberedt for fysioterapi, med rullestolrampe og temperatur tilpasset dette formålet. Badeanlegget blir åpent for publikum, sier han.

Utover dette bygger man en forbindelse til naboen Orklahallen og klatrehallen der, og i tilknytning til dette bygges det en buldrehall. Dette blir en klatrehall uten vanlig sikring, men med klatrevegg begrenset til en viss høyde, og med ekstra god beskyttelse på gulvet. Det bygges også kantine som blir tilgjengelig både for publikum og for de som har sin arbeidsplass i bygget, og sosiale rom og kontorlokaler for idrettslaget.

I tillegg blir det stor parkeringsplass foran bygget, og en ganske stor park. Den vil gå ned mot fjorden, slik at de som bruker badelandet også kan hoppe i vannet ute, og på sikt kan det også være aktuelt å utvide badelandet med et utendørs basseng.

Nye energiløsninger

Det som Tangvik fremhever som det viktigste ved bygget, er likevel energiløsningene. Et badeland er krevende ikke minst på dette området. Det skal være god temperatur både i vannet og inne i bygget, det vil være mange pumper og tekniske installasjoner i drift, og det skal også være døgndrift året rundt.

– Derfor ble mange løsninger vurdert, og allerede i starten av prosjektet ble det vurdert å få lagt en vannledning til silisiumsmelteverket Elkem Thamshavn cirka tre kilometer unna og dra nytte av 40 graders vann fra ovnskjølingen der. I første omgang ble dette skrinlagt, men etter at Skanska vant konkurransen om prosjektet ble det tatt frem igjen.

– Skanska har høy kompetanse på dette området, og våre eksperter kom med gode forslag til hvordan dette skulle gjøres, sier han.

I tillegg til Skanska ble løsningene utviklet i tett samarbeid med Orkdal kommune, Norconsult som har vært arkitekt, fagspesialister, leverandører, Elkem Thamshavn og SINTEF/NTNU.

I arbeidet med energiløsninger ble også Enova koblet inn, og det ble søkt om støtte derfra i tre separate runder. Den første gjaldt energieffektivisering mer generelt; tykkere isolasjon, bedre tak, mer effektive pumper, effektivt ventilasjonsanlegg og andre tiltak.

Spillvarmen

De to andre søknadene gjaldt å kunne utnytte spillvarme fra en vannledning til Thamshavn, og deretter en søknad som gjaldt solceller og utnyttelse av solstrøm.

Når Elkem Thamshavn er sterkt inne i bildet, henger det sammen med at verket kunne levere spillvann fra produksjonen med temperatur på 40 grader. Tidligere er dette dumpet i sjøen. Elkem var villig til å stille vannet til gratis disposisjon for Orkdal kommune, men kommunen måtte selv bygge ledning for å hente vannet og sende returvannet tilbake.

– Dette har vi bygget, sier Tangvik og viser til ledningene som nå er på plass i sjøen. Ledningen er på 6,2 kilometer tur-retur, og er knyttet til en varmesentral med varmepumpe og nødvendig utstyr. Det er lagt en rørledning også til Orklahallen, slik at man også der kan dra nytte av varmen fra Elkem.

Ideell varmekilde

40 graders spillvann skal være en ideell kilde til oppvarming av moderne bygg og badeanlegg, men det var noen momenter som var nødvendig å ta hensyn til for å få full utnyttelse.

– Vi vet at Elkem har to planlagte driftsstopp per år, til sammen omkring fire døgn, og da vil vi ikke få spillvann. Derfor har vi utviklet en lagringsmulighet, i form av et termisk batteri. Det er en stor betongtank med plass til 440 kubikkmeter vann, nedgravd i parken. Der kan vi bunkre vann, som også er varmet opp til opp mot 68 grader ved hjelp av varmepumpen. Og når det er behov kan vi hente varmen vi trenger ut fra denne tanken, og det vil være tilstrekkelig til å drifte hele anlegget en hel uke, sier han, og legger til at det termiske batteriet sikrer den termiske energiforsyningen. Batteriet bidrar til jevnere uttak fra Thamshavn, og gjør at en kan ta ut mye høyere effekt enn om ledningen forsynte anlegget alene. Dessuten gir batteriet mulighet for effektiv lagring av solkraftoverskudd i form av høytemperatur varme. Dette ved å bruke kraftoverskuddet til å drive varmepumpen forsynt med gratis spillvarme, og lagre dette overskuddet i batteriet. Når solen går ned, kan så varmepumpen stoppes, og alle høytemperaturbehov (dusjvann og varmtvann) dekkes direkte fra batteriet. Også billig el på natten kan utnyttes og lagres på samme måte, noe som også vil bidra til å redusere varmepumpedrift og dermed maksimalt elektrisk effektuttak på dagtid (såkalt peak shaving).

Sol på taket

Av andre energimessige tiltak er det satset stort på solenergi, gjennom at hele taket skal dekkes med solceller. I tilknytning til dette er det montert et elektrisk batteri på 200 kW som for eksempel kan lades på dagtid og brukes på kveld og natt, eller som kan brukes for å utnytte differensierte strømpriser.

Solstrømmen vil også bidra til elbil-ladere, som det satses mye på i prosjektet.

– Vi er forberedt for en ny type elbi-ladere gjennom et DC micronett som henter strøm fra solcellepanelet. Det blir likestrøm på 760 volt som kan kjøres direkte inn i micronettet uten noen form for omforming, slik det vanligvis er i dag i solcelleanlegg. Vi er i kontakt med leverandøren av solcellepanelene for å utvikle en elbil-lader som kan brukes i dette systemet, sier Tangvik.

I nettet inngår et 380 kW solkraftanlegg med en beregnet årsproduksjon på 270 MWh, et stasjonært batteri på 200 kW, sammenkobling av tavler i eksisterende og nye bygg for deling av solkraft via mikronettet og software for styring. Bruk av likestrøm bidrar til å redusere blant annet konverteringstap med 3-4 prosent, noe som er nytenkende og vil bane vei for andre prosjekter.

Nettet er tilrettelagt for enkel tilkobling av nye solkraftanlegg og fremtidig ladeinfrastruktur for bil og buss, som nå er under planlegging. Når solkraften overstiger behovet til drift av bygg og lading av biler/busser, buffres overskuddet primært inn på det elektriske batteriet, sekundært inn på det termiske batteriet, via varmepumpe.

Flere tiltak

I tillegg til bruken av spillvarme og solcelleanlegget er det naturlig nok også flere andre energieffektiviserende tiltak. For eksempel vet man at selve byggeprosessen er svært energikrevende, og også her er det gjort en rekke tiltak, der det kanskje viktigste er bruk av lavkarbonbetong.

Når man tar med alle tiltakene, mener Skanska at man vil klare å realisere et bygg der energiforbruket er redusert med omkring 85 prosent sammenlignet med et referansebygg.

– Så langt vi kjenner til er det ikke gjennomført noe tilsvarende som dette noe annet sted i verden, sier Tangvik.