Ser ikke på søknader fra seniorer

Halvparten av alle norske ledere i en fersk undersøkelse vil ikke vurdere en arbeidssøker som har mindre enn ti år igjen av yrkeskarrieren. Undersøkelsen er utført av MMI på oppdrag for Senter for seniorpolitikk (SSP).

Arbeidsledige seniorer utfører mye bortkastet arbeid. Mange av søknadene de skriver blir verken lest eller behandlet. For 50- og 60-åringer er ofte alder nok til at søknaden havner rett i skuffen. - Undersøkelsene bekrefter at det i betydelig grad forekommer aldersdiskriminering i forbindelse med rekruttering, sier direktør Åsmund Lunde i SSP. Vi har de siste årene hørt flere historier om arbeidsledige 50- og 60-åringer som sliter med å få seg ny jobb. Tall fra Aetat viser også at arbeidsledige seniorer i økende grad ender opp som langtidsarbeidssøkende. For disse kan uføretrygd bli utfallet. SSP har gitt MMI i oppdrag å undersøke i hvor stor grad alder er en viktig faktor i forbindelse med ansettelser. MMI har foretatt en stor spørreundersøkelse og en kvalitativ undersøkelse med dybdeintervjuer MMI har blant annet stilt 750 norske ledere spørsmål om i hvilken grad de vil kalle inn søkere til intervju som er henholdsvis 25, 38 og 57 år alle med meget gode kvalifikasjoner. 68 prosent sier at de høyst sannsynlig vil kalle inn en 38-åringen, 60 prosent vil kalle inn 25-åringen mens bare 33 prosent vil kalle inn en 57-åring. En 57-åring som kun har formelle kvalifikasjoner har meget liten sjanse til å bli innkalt til et intervju. - Det brukes mange unnskyldninger for aldersdiskriminering, en er at vi ønsker yngre arbeidstakere som kan være lenge i bedriften. Alle vet imidlertid at arbeidstakere i 30-årene stadig hyppigere bytter jobb. Det kan være større sannsynlighet for at en 50-åring blir lenge i jobben enn en 30-åring, sier Lunde. Det hersker en rekke stereotypiske holdninger om eldre arbeidstakere, viser undersøkelsene. Fra 50-55-årsalderen er det en tendens til at man ikke ser individuelle forskjeller og arbeidstakeren settes i en bås med merkelappen satt og ferdig. Den måten norske ledere forteller om sine holdninger til eldre arbeidstakere vitner om at aldersdiskriminering er langt mer sosialt akseptert enn annen form for diskriminering. Det er på tide at vi får øynene opp for at det kan oppleves like ille å bli utsatt for aldersdiskriminering som å bli utsatt for diskriminering på grunn av kjønn eller etnisitet, sier Åsmund Lunde. Undersøkelsene viser at det er deler av arbeidslivet hvor aldersdiskriminering er mer framtredende. Generelt er det mer aldersdiskriminering i det private næringslivet enn i offentlig sektor. Og det er mer diskriminering i mindre enn i større bedrifter. Salg og hotell- og restaurantbransjen er de bransjene hvor eldre ekskluderes mest. Et annet trekk er at mannlige ledere synes å ha noe mer negative holdninger til eldre arbeidstakere enn kvinnelige ledere.