Vamma kraftverk tar imot vann fra et område på størrelse med Sveits, og er Norges største elvekraftverk. Gjennom en nesten fire år lang periode er kraftverket utvidet og modernisert med en rekordstor ny turbin. I september ble kraftverket åpnet av statsminister Erna Solberg etter å ha vært i prøvedrift siden mai.

– Vamma 12 betyr at dette er den tolvte turbinen her på Vamma. Det er elleve turbiner her fra før, og denne tolvte blir den største. Den er større enn noe som er bygget i Norge, og vi tror også i hele Europa, de siste 30 årene. Den er en helt gigantisk turbin med en slukeevne på 500 kubikkmeter vann per sekund, forteller prosjektleder Fridjar Molle for byggherre E-Co Energi.

Kraftverkutbyggingen innebærer store direkte tekniske leveranser, men den desidert største kontrakten på utbyggingen er det AF Gruppen som har hatt, og den omfatter alt bygg- og anleggsarbeid på Vamma 12. Dette inkluderer blant annet bygging av en ny kraftstasjon og en omfattende og teknisk avansert tunnelutbygging. AF overleverte sin del av utbyggingen i februar 2019.

Kraftig tunneljobb

Hovedentreprenøren på Vamma 12-prosjektet har sprengt ut en stor inntakskanal og en 120 meter lang tunnel med et tverrsnitt på 250 kvadratmeter.

– Tverrsnittet er så stort at det måtte tas ut i to høyder. Først ble takskiven sprengt ut og sikret før resten av tverrsnittet ble tatt ut i en bunnstross. Bakgrunnen for dette var dels en svært bratt tunnel, dels liten overdekning med dagfjell og dels den store høyden i tunnelen, forteller prosjektleder for AF, Erling Kleiven.

AF har også sprengt ut en sjakt ned til seks meter under havets overflate.

– Fra toppen til bygget til det laveste punktet i sjakten er det vel 70 meter, sier Kleiven.

I tillegg til inntakskanalen og sjakten har AF bygget en såkalt sugerørstunnel og en avløpskanal som skal føre vann tilbake til vassdraget nedstrøms fra kraftverket. Totalt er det tatt ut omtrent 250.000 kubikkmeter stein i utbyggingen. Prosjektet innebærer også betongstøp av betydelige dimensjoner. Til sammen 35.000 kubikkmeter betong har entreprenøren støpt i prosjektet. Det største enkeltstøpet har vært 2.500 kubikkmeter.

Krevende kraftutbygging

Høsten 2015 startet arbeidet ved kraftverket. Området rundt det eksisterende vannkraftanlegget er natur og en gammel tipp, og først måtte man avskoge et passende område for anleggsplassen. En gammel tømmertunnel og deler av den gamle dammen på Vamma måtte rives, men ellers kunne AF starte arbeidet på relativt jomfruelig mark.

På det meste har det vært litt over 120 mann i sving på prosjektet samtidig, og totalt regner entreprenøren med at det har vært mellom 200 og 250 mann innom anlegget.

Hovedentreprenør AF overleverte kontrakten sin i februar i år. Siden da har utbygger gjennomført sluttmontasje på mye teknisk utstyr, blant annet turbin og generator, samt test og idriftsettelse av anlegget.

– Vi som totalentreprenør har jobbet tett sammen med byggherre og med rådgiver Norconsult i tre år. Jeg har opplevd samarbeidet som godt og åpent, og det samme gjelder de andre aktørene i prosjektet, sier Erling Kleiven.

– Vi må være ærlige på at det også har vært et krevende prosjekt for alle parter, og det har vært tøffe tak underveis, men prosjektet har klart å finne gode løsninger gjennom samarbeid, supplerer Fridjar Molle.

Skånsom sprenging

Det nye bygget over turbinen på Vamma 12 ble påbegynt våren 2018, og vil nok være den mest synlige delen av kraftutbyggingen. Bygget har et bæresystem i stål, og utgjør en stor montasjehall og maskinsal for selve aggregatet, samt en rekke mindre rom for tekniske støttesystemer. Hallen er utsmykket med en mangefarget Rodeca-fasadeplate som både forskjønner området og gir dagslys innendørs.

Men på Vamma utgjør de synlige byggene kun toppen av isfjellet.

De underjordiske konstruksjonene har vært krevende, og AF har sprengt ut tunneler av vanskelige dimensjoner med strenge krav til eksakt utforming. Hvis ikke det var vanskelig nok, har deler av tunnelen blitt sprengt ut under en trafostasjon i full drift med kun mellom 17 og 18 meters overdekning.

– Det var strenge rystelseskrav på grunn av dette, og vi måtte sprenge med forsiktig lading og reduserte salvelengder. Alt av sprenging er også gjort med elektroniske tennere. På grunn av dette, har vi ikke hatt noen problemer med gjenstående sprengstoff, forteller Kleiven.

Byggherrens prosjektleder Fridjar Molle forteller at man stort sett har sprengt i fjell av god kvalitet, men da de skulle sprenge ut hovedsjakten for kraftstasjonen, viste det seg at deler av fjellet i østveggen ikke var stabilt.

– Dette krevde omfattende ekstra arbeid med tung bergsikring, og tiden vi brukte gikk rett inn på kritisk linje i prosjektet. Det var en ganske tøff utfordring som gjorde at vi måtte tenke litt annerledes rundt fremdriften videre i prosjektet, men sammen med AF fant vi gode løsninger, forteller Molle.

I dette tilfellet ble fjellet sikret med til sammen 93 vaierstag på 20 meter hver i tre høyder, og slik kunne utbyggerne hindre at fjellet gled inn i kraftstasjonsgropen.

Papirløst nybrottsarbeid

Et viktig element ved utbyggingen av Vamma 12 er at prosjektet har vært helt papirløst.

– Det ble bestemt tidlig i prosjektet at det skulle gjennomføres helt papirløst. Tidligere har 3D-modellen gjerne vært et supplement til tegningene, men her skulle vi bygge utelukkende med modell, forteller Kleiven.

Det er byggherre E-Co Energi som tok det endelige valget om å gjennomføre kraftverksutbyggingen papirløst etter å ha vært i dialog med både AF og med de øvrige tilbyderne i prosjektet.

– Dette er ikke noe man kan få til hvis ikke alle ønsker å få det til. AF, vi som byggherre og rådgiver Norconsult har samarbeidet om å få det til. Det er nybrottsarbeid, og vi har alle vært innforstått med at det ville medføre utfordringer, men jeg vil si at det har gått seg til og løst seg veldig fint. Bakgrunnen for at vi ønsker å gjøre det på denne måten er jo at vi virkelig tror at det vil lede til færre feil og misforståelser. Vi har hele arbeids-underlaget på ett sted i stedet for å ha en haug tegninger og revisjoner. I tillegg får vi en bedre visualisering, og dette pro-sjektet har også en veldig komplisert geometri som det kan være vanskelig å i det hele tatt lage tegninger av, sier Molle.

– Vår erfaring fra å bygge en betongkonstruksjon med så spesiell geometri som dette, er at modellen har vært veldig egnet. I en 3d-modell får du frem alle detaljer og alle tverrsnitt, understreker Erling Kleiven.

Spesielt sugerørstunnelen har krevd mye av entreprenøren når det kommer til utformingen.

– Dette er noe av det mest kompliserte forskalingsarbeidet man kan gjøre. Den kompliserte geometrien i sugerøret med dobbeltkrumme flater er basert på en svært detaljert modell som turbinleverandøren utviklet i sitt laboratorium, og så har vi fått overlevert denne geometrien i en fil som vi igjen har gitt til AF, forteller Fridjar Molle.

– Egentlig er jeg glad for at vi ikke hadde papirtegninger til å forvirre oss på betongkonkonstruksjonene, vedgår Erling Kleiven.

Super modell

På bakgrunn av datafilen fra turbinleverandørens laboratorium har AF Gruppen fått produsert skreddersydd forskaling hos forskalingsspesialist Doka i deres anlegg i Østerrike. Forskalingen ankom så Vamma i deler, og ble montert på stedet.

Prosjektleder hos både byggherre og entreprenør er overbevist om at de digitale verktøyene har gitt svært god effekt for å lykkes med de avanserte geometriene i prosjektet. I tillegg, påpeker Molle, har arbeidet i modellen gitt god kontroll og etterprøvbarhet på alle mengder og leveranser.

– Også HMS-messig er det veldig fint å ha modellen, siden alle arbeiderne har tilgang til den. Siden alle har sett helheten i prosjektet, har de hatt større forståelse og større eierskapsfølelse til hele utbyggingen, og vi tror det bedrer både kvalitet og sikkerhet på prosjektet, sier Molle.

AF har hatt to BIM-kiosker på plassen gjennom byggetiden. Selv med dagens kraftige håndholdte enheter ble Vamma-modellen for stor og tung for nettbrett.

Prosjektlederne understreker at selv om utbyggingen av Vamma 12 har vært heldigital, har det også vært viktig for partene å møtes.

– Det er selvfølgelig ikke slik at et prosjekt blir helt uten utfordringer bare fordi vi har jobbet i BIM, men jeg tror omfanget av disse utfordringene har vært mye mindre enn det ville ha vært hvis vi ikke hadde BIMen, sier Molle.